– Alle i min familie er redd for blod og sprøyter. Jeg husker at mamma syns det var veldig ubehagelig når søsknene mine eller jeg slo oss, og det kom blod. Broren min og søstrene mine blir dårlig av bare tanken på blod, forteller Emma.
– Jeg kan aldri se på at jeg får en sprøyte, da blir jeg fysisk uvel.
Wirenhed er 34, jobber i media, er gift og har to barn; Helmer på fire år og Selma på to år. Da hun var yngre påvirket sprøyteskrekken hverdagen og livet direkte.
– Jeg begynte alltid å grue meg tre uker før jeg skulle få en vaksine. Natten i forveien fikk jeg aldri sove i det hele tatt, og når jeg kom til helsesøster så måtte jeg ha med mamma inn, selv om jeg egentlig var stor nok til å gjøre det på egenhånd, husker tobarnsmoren fra sin barndom.
Redd for smerte
Wirenhed forteller videre at begge gangene hun var gravid så måtte hun ta flere blodprøver enn vanlig, grunnet komplikasjoner.
– På grunn av det så er angsten og uroligheten i forkant mye mer under kontroll nå, men fortsatt gjør synet av sprøyter meg uvel.
Angsten kan likevel melde seg når det gjelder hennes barn, som da første gangen hennes sønn, da tre måneder gammel, skulle få sin første vaksine.
– Jeg tror det er viktig å være bevisst på problemet, ha kontroll på meg selv i situasjonen, og ikke vise redsel.
– Jeg klarte ikke gjennomføre det alene. Mannen min måtte bli med fordi jeg var så urolig på forhånd om hvordan Helmer kom til å reagere, om han kom til å skrike, hvor vondt det kom til å gjøre for en tre måneder gammel baby. Da kom angsten tilbake.
Vil ikke overføre skrekken
Familien til Wirenhed er reiselystne, men reiser til eksotiske strøk medfører forholdsregler som innebærer vaksiner – som da de skulle til Fillippinene.
Helmer var to og et halvt år, Selma var sju måneder gammel.
– Da ble jeg ganske urolig og angstfull fordi jeg visste det var snakk om flere vaksiner på en gang. Helmer selv ble veldig urolig, og ville sitte på fanget hele tiden.
– Det var første gangen jeg ble obs på at jeg kunne overføre min skrekk til mine barn – det siste jeg ønsker å gjøre, sier Wirenhed.
Bevisst på problemet
– Jeg har ikke satt opp en konkret plan for hvordan jeg skal forhindre overføring av sprøyteskrekken, men jeg tror det er viktig å være bevisst på problemet, ha kontroll på meg selv i situasjonen, og ikke vise redsel, sier hun og fortsetter;
– Hver gang jeg er med barna nå fokuserer jeg veldig på dem, avleder dem, forholder meg rolig, og ser vekk fra sprøyten. Jeg passer på at det er god stemning før vi kommer til legen eller helsesøster, og det samme etterpå.
Tobarnsmoren mener også helsepersonell og deres fremtreden er viktig så barn ikke opplever sprøytetagning som en negativ situasjon.
– Det er viktig at de forklarer hva som skal skje, uten å lyve – ikke si at det ikke gjør vondt, men at det går over fort, avslutter Wirenhed.
