Hestene våre lever godt, og levetiden blir stadig lengre. – Det er positivt, men det er også en bakside på denne medaljen, advarer veterinær og spesialist i hestesykdommer ved Lier Hesteklinikk, Mette Hansson.
– Vi ser nemlig en klar økning av livsstilssykdommer hos hest.
Et inaktivt liv, med enkel tilgang på næringsrik mat, får samme resultat hos hest som hos menneske. De blir fete. Og med fedme kommer det livsstilssykdommer, som EMS – Equint Metabolsk Syndrom.
Hva er EMS?
EMS er en stoffskifteforstyrrelse. Akkurat som ved diabetes type 2 hos mennesker, skyldes dette for mye næringsrikt fôr og mangel på trening. Kroppen svarer på høyt sukkernivå med overflod av insulin som kan lede til insulinresistens. Hesten kan få mindre overskudd, mindre arbeidslyst og bli nedstemt. EMS kan ramme hester i alle aldre. En hest med EMS har også økt risiko for å bli forfangen, en smertefull sykdomstilstand i høvene som i verste fall kan ende i avlivning av dyrevelferdshensyn. Overvekt er det tydeligste symptomet på EMS.
– Hesten får fettdepoter rundt om på kroppen. Man kan tenke at hesten har en flott hingstenakke, men det kan være et tegn på et alvorlig problem, sier veterinæren som også understreker at en hest kan være feilernært selv med rett vekt. Et balansert kosthold er viktig.
En hest med EMS kan også drikke mer, urinere mer og ha økt appetitt. Diagnosen settes ved blodprøve. Eneste behandling for EMS er endring av kosthold og trening for å oppnå vektreduksjon, det finnes ingen medisin. Vektreduksjon vil også redusere risikoen for forfangenhet markant.
Kan det være PPID?
Ved mistanke om EMS, bør hesten også utredes for PPID (Pituitary Pars Intermedia Dysfunction).
Mette Hansson
Veterinær og spesialist i hestesykdommer ved Lier Hesteklinikk
– Mange kjenner dette også som Cushings syndrom. Disse har flere felles symptomer, men PPID er kronisk og egentlig en alderdomssykdom – og den kan i motsetning til EMS behandles medikamentelt, sier Mette.
Det er særlig gunstig å teste for PPID nå i perioden august til desember, med sikrest resultat i september og oktober.
Forstå hestens naturlige behov
Mette ser stadig flere overvektige hester i miljøet. «Men hesten min er jo så sulten», kan hesteeieren ofte innvende.
– Hestens naturlige metthetsfølelse er styrt av de betingelser den lever under. Konstant tilgang på mat og for lite trening kan svekke den følelsen. En villhest spiser mange timer i døgnet, men den beveger seg hele tiden og det den spiser har veldig varierende næringsmessig verdi. Den har ikke et fullt dekket matbord rett fremfor seg. Tilføres hesten mer energi i kosten enn den forbruker, da blir resultatet overvekt, sier Hansson.
– At hesten spiser opp er ikke ensbetydende med at den trenger mer mat. Hestehelse handler ikke om å overføre egne menneskelige behov, men å ha forståelse for hestens naturlige behov og instinkter.
Mindre aktive om vinteren
Mange hester er mindre aktive om vinteren. Selv om hesten er mye ute, så står den gjerne mer stille. Kanskje trener vi den litt mindre, og vi gir den gjerne godt med fôr fordi vi vet at den trenger mer energi når det er kaldt.
– Du kan aktivere hesten din ved å for eksempel legge ut stokker eller greiner den kan gnage på. Hvis hesten er overvektig så er det bedre med slike tiltak enn å gi mer mat, også selv halm, sier Mette.
Rådfør deg med veterinær
Søk fôrings- og treningsråd hos kompetente fagfolk, er veterinærens klare råd.
– Man kan finne mye informasjon via nettet, men når det gjelder hestens helse og velferd må du få rett kunnskap. Det finnes mange tanker, teorier og selvutnevnte eksperter i miljøet. Vil du din hest sitt beste, så spør dem som har utdannelse og erfaring.
Setter du hesten på en slankekur, så er det viktig at veterinæren følger denne.
– Regelmessige kontroller er viktig. Sjekk hestens vekt og eventuelt blodverdier. Følg også med på høvene med tanke på forfangenhet.
Du kan lese mer om EMS og andre livsstilssykdommer hos hest på siden langthesteliv.no
Av Norges Rytterforbund ved Rebecca Ballestad-Mender