Av Katrine Andreassen
Som seksåring fikk Marit Harr Skollerud øynene opp for riding, og hun fant tidlig ut at det var sprangrytter hun ville bli.
Det var ikke så tilfeldig at Skollerud fikk interesse for hest. Familien hadde hester på gården, og moren red dressur.
– Til å begynne med hadde jeg en ponni som ikke var så snill, men alt forandret seg da jeg fikk en snillere. Jeg var bitt av hestebasillen, sier hun.
Elsket hest
Som barn elsket hun rideklubben og å henge med de andre ridejentene. De var på samme alder og delte en stor interesse.
– Jeg likte å dra på stevner, det å ha et mål og noe å se frem til og jobbe mot. Da jeg var liten gikk stort sett all min tid til hest, og hver sommer dro jeg på rideleir, sier hun.
På videregående begynte Skollerud på idrettslinja, og da ble det litt mindre tid til hest.
– På skolen var de imidlertid flinke til å la meg kombinere stevner og skole, og det var moro å lære de andre idrettene som fulgte med, sier hun.
Lange dager
På ponni hadde det vært lett å kombinere sprang og dressur, men etter hvert måtte hun ta et valg. Familien kunne ikke ha mer enn én hest til henne, og som 16-åring bestemte hun seg for å satse på sprangriding.
– Jeg fant også ut at jeg ville jobbe med det jeg elsket, sier hun.
Drømmen om å leve av hest kom altså tidlig, men det å holde på med hest i Norge er dyrt. Etter videregående gikk derfor turen til Danmark, der hun fikk prøve seg litt på egenhånd.
– Dette var et lærerikt år. Jeg fikk ri mange forskjellige hester, jobbe lange, harde dager og leve selvstendig. I denne perioden ble jeg innendørs mester for young rider, på sju år gamle Salerno, sier hun.
En nedtur
Etter dette gikk turen til Nederland. En kollega hadde funnet en ridejobb til henne der, men dette skulle bli en skikkelig nedtur. Hun ble brukt som hestepasser og lastebilsjåfør, som var langt fra det hun hadde sett for seg.
– Jeg holdt ut i syv-åtte måneder og ble kjent med en del folk før jeg sluttet og reiste til et sted der jeg var eneste rytter i stallen og fikk ri mye. Etter en periode der fikk jeg kontakt med den profesjonelle rytteren Leon Thijssen, og han spurte om jeg ville jobbe for ham. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier hun.
Skollerud fikk ri sine første internasjonale stevner utenfor Skandinavia.
Store opplevelser
Etter hvert bestemte hun seg for å prøve seg mer på egenhånd, og på veien møtte hun mannen sin, Karel.
– Sammen driver vi nå handels- og sportstallen Karel Cox Horses sammen i Belgia. Min jobb består for det meste av å ri, men jeg har også kontorarbeid, husarbeid og annet å ta meg av. Det har vært en lang vei å gå, og da vi begynte hadde ingen av oss trodd at Karel skulle bli belgisk mester og at jeg skulle delta i Europamesterskap og World cup, sier hun.