Hovedvekten av norske ungdommer oppgir at de har et godt liv. Samtidig erfarer Mental Helse at psykiske helseutfordringer hos ungdom har vokst de siste ti til 15 årene.
Jentene har hele tiden ligget et godt skritt foran guttene, men den siste undersøkelsen til UngData (2018), «Stress og press blant unge», viser at trenden har snudd. I dag oppgir stadig flere gutter at de sliter i hverdagen. De vanligste psykiske helseutfordringene er angst og depresjon. Plagene øker med årene, og det tegner et bilde av en ungdomsgenerasjon som blir sykere jo eldre de blir.
Særlig fremstår overgangen mellom ulike skoleslag som sårbare perioder. På åttende trinn melder 13 prosent av jentene og fem prosent av guttene at de strever med depressive symptomer som påvirker livskvaliteten deres. I tredjeklasse på videregående rapporterer hele 32 prosent av jentene og 13 prosent av guttene at de strever.
Andelen av psykiske helseplager har økt sakte siden 2011. Årsaken til denne utviklingen er ukjent, men det er likevel tydelige signaler om at endringer i samfunnet kan være grunnen til denne utviklingen.
Den perfekte ungdom og student
I de senere årene har det utkrystallisert seg en «ny» helseutfordring; den perfekte ungdom og student. Kravene om å fremstå som vellykket er høye. Generasjon prestasjon er blitt et allment begrep for å legitimere en usunn ungdomskultur som bidrar til skolestress, psykiske plager og utbrenthet. Presset om hele tiden å skulle levere et best mulig produkt, tar aldri slutt. Det evige jaget etter å skulle være perfekt og kun akseptere «top-notch» gjør ungdommene syke, noe som igjen blir en bekreftelse på egen udugelighet og manglende ferdigheter til å lykkes.
Mens ungdommen tidligere gjorde opprør mot samfunnet og foreldrene gjennom en egen mote-kultur, egne musikksjangre og politisk engasjement, gjør dagens ungdom det motsatte. De legger et enormt press på seg selv for å kunne yte maksimalt, noe som ofte resulterer i mislykkethet og en opplevelse av utenforskap.
Unngå sykeliggjøring
Samtidig er det viktig å ikke sykeliggjøre alle følelser av tristhet, bekymring og nedstemthet. Ungdomstiden kan være krevende for mange, og det er helt naturlig å ha det vanskelig i perioder. Kroppen er i endring, og den «ubekymrede» hverdagen blir farget av valg når det gjelder utdanning, livsstil og identitet. Det som tidligere har betydd mye kan miste sin styrke, og det å skulle skape sin identitet som voksen og selvstendig, kan oppleves som skremmende. Det er først når symptomene på psykiske helseplager varer over tid, og tar så stor plass at alt annet kommer i skyggen av dem, at du eller de rundt deg bør reagere.
Økt opplevelse av ensomhet
Forskning viser at psykiske helseplager hos ungdom har økt jevnt siden 2011. Vi vet at dette, mer eller mindre, er på samme tidspunkt som sosiale medier og smarttelefoner gjorde sitt inntog. I løpet av kort tid ble verden veldig liten, og privatlivet ble offentlig.
«Likes» har for mange erstattet behovet for muntlige tilbakemeldinger. Vellykketheten måles i venner og følgere på nettet. Behovet for å møtes på sosiale arenaer har endret seg; ungdommene er mindre ute enn tidligere, og de går stadig sjeldnere på besøk til hverandre. Den sosiale kontakten dekkes via nettet, og ungdommene bruker mye av fritiden sin på ulike skjermaktiviteter.
Det å kunne bygge en identitet i en virtuell verden er for mange positivt, særlig for dem som av ulike grunner sliter med sosial kontakt. Samtidig har opplevelsen av ensomhet blant unge økt, noe som synes selvmotsigende siden de aldri har vært mer synlige eller hatt flere venner enn det de har i dag. Dette kan tyde på at «ekte venner» er bedre for ungdommenes psykiske helse, enn dem som kun finnes på nettet. Det å kunne se hverandre i øynene og lese hverandres kroppsspråk er en viktig del av det å være en god venn og å ha det bra; «man er mindre ensom sammen».
Og hva gjør du dersom du selv eller en venn sliter?
Snakk med noen du stoler på, enten det er en voksen, en venn, helsesykepleier på skolen eller fastlegen. Du kan også ringe Mental Helses Hjelpetelefonen 116 123, eller skrive til nettjenesten vår: Sidetmedord.no
Og husk, alle har en psykisk helse.
Av Linda Berg-Heggelund, Generalsekretær for Mental Helse
