Eksperter spår usikkerhet for finansåret 2024 – også for norske husholdninger. Men mulige fremtidige rentesenkinger og et godt lønnsoppgjør gir lys i enden av tunnelen, tror professor ved NTNU. Han oppfordrer privatpersoner til å tenke seg nøye om når de legger penger i sparing og investeringer.
– 2024 er dessverre et spennende år, sier Are Oust, professor i Finansiell økonomi ved NTNU.
– Det er mye som skjer på kort tid. Det er flere kriger i nærheten som påvirker oss, et fremtidig valg i USA, og mye uavklart – og de aller fleste er enige om at det fører til økonomisk usikkerhet. Det er egentlig hovedoverskriften for 2024.
Samtidig påpeker han at prognoser har en tendens til å bomme, og usikkerheten er nå større enn vanlig.
– Derfor er det vanskelig å forutse noe konkret. I økonomifaget har vi vanligvis stabilitet i inflasjon og andre økonomiske faktorer, men nå har vi ikke det.
Heldige her til lands
Likevel er vi heldigstilte i Norge, hvor vi har et stabilt demokrati og myndigheter med relativt god økonomi, mener han.
– Vi sitter egentlig bedre i det enn noen andre land. Men vi blir jo påvirket av eksterne faktorer vi også – spesielt med tanke på inflasjon, økte renter, og energikrisen.
Tross usikkerheten har han tro på at det kan bli lysere for norske husholdninger fremover:
– Prognosene viser at det vil bli rentenedsetting mot slutten av året. Dette, sammen med et forventet godt lønnsoppgjør, vil være med på å bedre økonomi til husholdninger etter hvert. Men vi trenger flere år med godt lønnsoppgjør før man kan puste ut, så 2024 kan fortsatt bli tungt for de med mye gjeld.
Usikkerhet i boligmarkedet
Usikkerhet er også en overskrift i boligmarkedet, som de siste to årene har vært tilnærmet et nullmarked, sier professoren.
– Vi har hatt en periode med gjentatte renteøkninger, og en reduksjon i markedet for nye boliger. Derfor har det vært en generell stillstand, med piler som har pekt svakt oppover.
Boligmarkedet i 2024 er preget av to effekter, mener han.
– Vi har fortsatt et sterkt arbeidsmarked, og en varslet lønnsøkning. Samtidig er renta fortsatt høy, og boliger dyre. Hvor sterke disse effektene er mot hverandre vil bestemme resultatet. Det produseres veldig få boliger, og det vil igjen føre til at boligprisene stiger. Spørsmålet er når dette skjer – kan det skje i 2024? Eller må vi vente til 2025? Det er utfordrende å forutse.
Bolig er ofte oversett når nordmenn skal gjøre gode valg innen privatøkonomien sin, forteller Oust.
– For privatpersoner handler sparing og investering først om å gjøre gode vurderinger knyttet til egen bolig. Hvis du har 10 millioner kroner i bolig og 100 000 i aksjeindeksfond, hvor er det da viktig at man tar gode avgjørelser? Store tall gjelder først.
Hva sparer du til?
For de med stabil økonomi som allerede eier bolig med langsiktig plan, kan investering i aksjeindeksfond eller lignende være interessante spørsmål. For nordmenn som vurderer å spare i aksjer eller fond, har han én tydelig oppfordring; Tenk først hva du sparer til.
– Dette er det viktigste spørsmålet før man gir råd om sparing. Sparer du til neste års ferie, er det kanskje ett type råd. Skal du spare til bolig om to år, vil det være noe annet. Eller er det pensjon om 20 år? Tidshorisont er en viktig faktor i avgjørelsen.
Jo lenger tidshorisont, jo større usikkerhet og risiko kan man vanligvis tolerere, forklarer han.
– Hvis man ønsker å benytte seg av sparing, er det viktig å se på kostnadene til tjenesten. Det har mye å si for hvor mye man sitter igjen med, sier Oust avslutningsvis.
Av Morten Risberg