Det sier Hallgeir Kvadsheim, forbrukerøkonomen som gir råd om sparing, investering og forsikring. Han anbefaler alle å skaffe seg oversikt over egen økonomi. Da blir det enklere å se hvor du kan knipe inn på utgiftene, men også om du har rom for å spare litt ekstra.
– Jeg er forholdsvis optimistisk for de økonomiske utsiktene i 2024. Jeg tror det kan bli et år der vi får reallønnsvekst siden inflasjonen er på vei ned og det går godt for norsk næringsliv. Det gir rom for et godt lønnsoppgjør. Samtidig det ut som om renten flater ut, kanskje vil den til og med gå ned til høsten, forklarer han.
Hallgeir Kvadsheim
Privatøkonom
Lag budsjett
Det er lurt hvis du har for store utgifter, men også hvis du ønsker å sette av mer til sparing eller til nedbetaling av gjeld. De fleste større bankene har veldig gode budsjett- og økonomifunksjoner, løsninger som stadig blir bedre.
– Bankenes løsninger er enkle å bruke og gjør at du slipper å bruke for eksempel regneark. Det finnes også noen apper, blant annet den norske Horde-appen eller YNAB-appen (You Need A Budget). Disse kan være til god hjelp til å skaffe oversikt.
Start med de største postene
Det er gjerne boliglån, forsikringer og utgifter til bilhold som er de største postene. Studielån og boliglån er gjeld med ganske lav rente og hvor det er mulig å søke om betalingsutsettelse. Derfor er dette også ganske håndterbar gjeld.
– Du blir mye mer sårbar hvis du har forbrukslån eller kredittkortgjeld siden rentene er mye høyere. Du kan få betalingsutsettelse på denne gjelden også, men det kan raskt bli veldig dyrt på kort tid, tilføyer Hallgeir.
Forsikring, strøm og bil
Gjennomgå alle forsikringsavtaler en gang årlig og be om tilbud fra flere selskaper for å sjekke om du betaler en fornuftig pris. Se spesielt på bilforsikringen, hvis bilen er verdt under 100 000 kroner kan du vurdere å bytte fra full kasko til delkasko. På strømavtaler er det ganske lite å spare hvis du unngår de dyreste avtalene, mens spotprisavtalene er priset ganske likt selskapene imellom.
– Det du imidlertid bør gjøre er å se på forskjellige strømsparingstiltak. Luft til luft varmepumpe er en veldig god investering, et annet tiltak er å montere solcellepaneler hvis det er mulig, selv om lønnsomheten ikke er så god som for varmepumper. Her kan du søke om støtte fra Enova som fort kan støtte en slik investering med 20 – 30 000 på et enkelt anlegg. Ellers er det lurt å lade bilen på tidspunkter der strømmen er rimeligst. Har du bensin- eller dieselbil, så gjelder det å fylle når det er rimeligst siden prisene varierer mye.
Planlegg innkjøpene
Hvis du gjør færre og større innkjøp sparer du gjerne tid og penger. Planlegg hva du trenger i butikken eller bestill varer fra Oda eller tilsvarende tjenester for å unngå impulshandel.
– Det finnes matvarer som egentlig er ganske billig som svineknoke og lever. Du kan også kjøpe for eksempel en hel kylling i stedet for kyllingfilet, da blir kiloprisen en helt annen. Ellers må du passe på å sammenligne kiloprisene for å få riktig inntrykk av hva du betaler.
Sparing
Det siste rådet fra Hallgeir dreier seg om sparing:
– Alle bør legge av litt penger så de har en liten buffer hvis noe uforutsett inntreffer. Har du fortsatt penger igjen, kan du spare i aksjefond hvis tidshorisonten din er mer enn fem år. De globale indeksfondene har vist seg å være gode investeringer. Rentefond kan gi god avkastning nå som rentene er høye og dersom du har en kortere tidshorisont. Du får ganske godt betalt for å plassere pengene i rentefond nå, samtidig som risikoen er lav, avslutter han.
Av Tom Backe