I 2018 tok 674 mennesker i Norge sitt eget liv. 117 av disse var over 65 år. 30 selvmord skjedde blant mennesker i aldersgruppen 80 år og oppover.
Det estimeres samtidig store mørketall, som blant annet kan skyldes manglende obduksjoner av eldre over 65 år. Når obduksjoner ikke gjennomføres, kan det føre til at dødsfall feiltolkes som sykdom eller annet. Dette reiser viktige spørsmål om det er slik at nysgjerrigheten for menneskers livskvalitet reduseres når livets slutt likevel nærmer seg. Forskere mener da også at selvmord blant eldre tas for lite på alvor i Norge.
Terese Grøm
Generalsekretær i LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord)
Ensomhet og isolasjon
Den kunnskapen som finnes på feltet, viser et sammensatt årsakbilde. Det er flest menn blant eldre som tar sitt eget liv, slik det er i øvrige aldersgrupper. Spesielt tap, ensomhet, isolasjon og opplevelsen av å være en byrde for andre, løftes frem som risikofaktorer.
Overgang fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse kan gi opplevelse av å miste sin samfunnsfunksjon, sin identitet. Tap av relasjoner som partner, venner og familiemedlemmer kan skape ensomhetsfølelse og færre fortrolige. Enkemenn ser ut til å takle et partnertap dårlige enn enker, også fordi kona ofte er bærer av det sosiale nettverket.
Tør å spørre
Hos eldre med selvmordstanker er intensjonen om å dø ganske sterk, når de først vil. Siden følelseslivet ofte blir mer avdempet ved høyere alder, kan det være vanskelig å oppfatte for utenforstående hvor intenst vondt de har. Det er derfor viktig å spørre direkte om de har selvmordstanker, om de isolerer seg og trekker seg tilbake.
Tidlig demens eller rus kan påvirke, også somatisk sykdom og gamle ubearbeidete traumer, ofte fra barndommen. En fellesnevner ved risikofaktorer for selvmord blant eldre, er at de er forbundet med tap.
Ensomhet, depresjon og opplevelse av å være uten betydning i fellesskapet er like smertefullt om du er ung, voksen eller gammel. Det å jobbe for at eldre bevarer en grunnleggende opplevelse av å høre til, er kanskje det viktigste forebyggende middel vi har.
Av: Terese Grøm, Generalsekretær i LEVE