Målet for den nye arveloven er at den skal være enklere å forstå. Det som er helt klart er at den sikrer barna mer arv. I Norge skiller vi oss ut sammenliknet med andre land. Ingen kan gjøres arveløse. Ingen kan heller gi bort alle sine eiendeler i et testament, slik noen tror. Det sørger arveloven for.
Siri Nodland
Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd
Vi tror på ryddighet. Det forenkler oppgjøret for de etterlatte. Dette gjelder spesielt når den avdøde hadde barn med flere livsledsagere, barn av den avdøde krever at den nye ektefellen betaler ut deres arv eller at det er tvil om avdøde var klar da testamentet ble skrevet.
Viktig å skrive testament
Norske advokater går jevnlig ut i media med eksempler på hvordan strid om arv fører til rettssaker og ender opp med å ødelegge familier. Vi tenker derfor at det er viktig å utfordre folk til å snakke om hvordan man vil at verdiene skal fordeles etter at man har gått bort. Vi har lite tradisjon for dette i Norge.
Den frivillige sektoren i Norge er stor, men historisk sett har nordmenn valgt å gi sine ytelser i form av arbeid og tid (dugnad) fremfor penger. Sammenlignet med andre land har Norge en svak filantropisk tradisjon, fordi vi har relativt små sosiale ulikheter og en sterk velferdsstat. I takt med økt kjøpekraft har private donasjoner blitt vanligere, og nordmenn gir i økende grad til ideelle organisasjoner. Likevel er testamentariske gaver til ideelle organisasjoner uvanlig. Men vi ser en endring. Det er mer spørsmål enn før.
Alle gaver blir verdsatt
Testamentariske gaver er en fin måte å la ditt engasjement for din hjertesak leve videre etter at du har gått bort. Dette er gaver ideelle organisasjoner setter stor pris på og som kommet godt til nytte i videre arbeid. Alle gaver, små som store, blir verdsatt.
Det er liten tradisjon for å skrive testament i Norge. I en rapport utarbeidet av professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania, fremkommer det at ti prosent av nordmenn skriver testament. Kun 0,4 prosent av nordmenn gir en testamentarisk gave til ideelle organisasjoner.
Hva er de nye reglene?
De skal nå kunne arve opptil 15 G, som i dag tilsvarer rundt 1,5 millioner kroner. Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år og det barna har krav på vil dermed øke i takt med prisutviklingen.
Med et testament er det mulig å begrense barnas arv til to tredeler dersom man ønsker det og boets verdi er stort nok. Det betyr at du selv kan testamentere til andre som har betydd noe for deg, eller en organisasjon som representerer en hjertesak du har støttet gjennom livet. I tilfeller der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Her vil ektefellen fortatt arve en firedel. Ektefellen skal fortsatt også ha rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør fire ganger
folketrygdens grunnbeløp og kan begrenses ved testament.
FAKTA
– Ca 75 milliarder kroner bytter hender mellom generasjoner hvert år.
– Kun ti prosent av befolkningen skriver et testament. Av disse inkluderer fire prosent en gave til en ideell organisasjon. Det vil si 0,4 prosent av befolkningen.
– I Norge har vi klart å normalisere det å snakke om organdonasjon, men ikke det å snakke om testament og testamentariske gaver.
– 2018 var startskuddet på en felles holdningskampanje på testamentariske gaver til ideelle organisasjoner i regi av Norges Innsamlingsråd. Lenke til kampanjesiden her:
Av: Siri Nodland, Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.