Hjem » Livet som senior » Når du vil gi en gave etter din død
Arv og testamente

Når du vil gi en gave etter din død

Kone og mann som skriver testament
Kone og mann som skriver testament
Foto: Getty Images

Hva ønsker du at skal skje med dine eiendeler etter at du har gått bort? Har du delt disse tankene og ønskene med dine nærmeste?

Gjennom gode samtaler med medlemmer og givere opplever norske organisasjoner i økende grad et ønske blant sine givere om å gi en gave til et godt formål etter at de selv har gått bort. Den norske arveloven er tydelig og ivaretar livsarvinger på en god måte, og flere og flere fristes derfor av tanken på at de kan gi noe tilbake til samfunnet når de ikke lenger er blant oss.

Den vanskelige samtalen

Det er ikke lett å ta samtalen om hva som skal skje etter du selv har gått bort. I Norge har vi klart å normalisere det å snakke om organdonasjon, men ikke det å snakke om testament og testamentariske gaver. Er det egentlig så forskjellig? I bunn og grunn så handler begge deler om medbestemmelsesrett til hva som skal skje etter at du selv har gått bort.

Ved å snakke med dine nærmeste om dine ønsker, sørger du for forståelse for ditt valg, og du legger til rette for at dine ønsker blir ivaretatt. Skriv ønskene ned i et testament, så bidrar du også til å unngå diskusjoner og krangel i etterkant, som følge av frustrasjon og overraskelser i arveoppgjøret etter at du har gått bort.

Hvorfor snakker vi om dette?

Vi nyter alle godt av å leve i land som har et velordnet velferdssystem. Velferdssystemet er imidlertid avhengig av at norske organisasjoner tar oppdrag som staten ikke gjør selv. Pengestøtten organisasjonene får av staten dekker bare deler av virksomheten, og organisasjonene må selv stå for de resterende kostnadene de bærer som følge av alt deres arbeid med alt fra opplæring av førerhunder til demensforskning.

Det legges fra Regjeringens side i stor grad opp til at norske organisasjoner skal bli mer økonomisk bærekraftige; altså tjene mer penger selv. Det gjør at gaver fra private blir enda viktigere for at organisasjonene skal kunne fortsette å hjelpe like mange som de gjør i dag.

Hvordan kan du gi en testamentarisk gave?

De fleste ideelle organisasjoner har nettsider som forklarer på en enkel og god måte hvordan du kan gå frem for å skrive et testament. På detgodetestament.no har vi samlet de av våre organisasjoner som får mest henvendelser på dette.




Fakta

  • Det overføres cirka 75 milliarder per år som arv og gaver fra generasjon til generasjon i Norge.
  • Kun ti prosent av den norske befolkningen skriver testament. Av disse er det fire prosent som gir en testamentarisk gave, noe som utgjør 0,4 prosent av befolkningen.
  • Testamentariske gaver til organisasjoner utgjør 463 millioner i henhold til Deloitte-rapporten 2016.

De som gir testamentarisk arv til norske organisasjoner: hvor stor del av arven gir de bort?

  • Arvesummen har variert mest fra under kr 100 000 til 4 millioner, men mange gir beløp på 3000 kroner.
  • Det er en mindre andel som sparer opp arv til etterkommere, og hvis de først sparer så er det gjennom eiendom og likvide midler

Hvem er de største testamentariske gavemottakerne per dags dato?

  • På topp fem ligger Kreftforeningen, Norsk Luthersk Misjonssamband, Norges Blindeforbund, LHL og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hvor stor del av økonomien utgjør disse gavene for disse organisasjonene?

  • Testamentariske gaver utgjør omtrent 2,4 prosent av totale inntekter i 2014 og 2,3 prosent i 2015.
  • Testamentariske gaver var en av Kreftforeningens største inntektskilder i 2015, og utgjorde ifølge årsrapporten om lag 26 prosent av organisasjonens totale inntekter.

Av Siri Nodland, Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd

Next article