Spørsmål om arv og fordeling av verdier kan ofte være et vanskelig og konfliktfylt tema i mange familier. Mange kvier seg for å snakke om dette.
Magnus Frøysaa
Partner / Advokat MNA, Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS
I noen familier vil ikke foreldrene ta dette opp i frykt for å gi inntrykk av å favorisere et barn. I andre tilfeller vil ikke barna ta dette opp i frykt for å bli misforstått av foreldre. Ved å planlegge sammen kan man unngå konflikter, og man kan hjelpe barn, barnebarn eller andre, mens man fortsatt lever. For å sikre at verdiene fordeles slik man ønsker, er det viktig å ha et bevisst forhold til reglene for å gi bort gave eller forskudd på arv mens man lever, og hva som skjer med verdiene hvis man ikke gjør noe før dødsfall.
Den klare hovedregelen er at så lenge man lever, kan man fritt disponere over alt man eier. Man kan kjøpe, selge, belåne, forbruke, eller gi bort det man vil, og til hvem man vil. Her er det få begrensinger. Arvelovens regler om hvem som er arvinger, hvordan arven skal fordeles og adgangen til å sitte i uskifte, gjelder først ved et dødsfall. Arveloven gir også regler for opprettelse av testament og arvepakt. Uansett om man ønsker å fordele verdiene mens man lever eller i testament, står man langt friere enn det mange tror.
Gaver og forskudd på arv
Å gi bort gave eller forskudd på arv kalles for livsdisposisjoner. Dette fordi disposisjonene skjer mens eier lever. Så lenge man lever, kan man som nevnt disponere over det man eier. Mitt er mitt og ditt er ditt, og vi bestemmer over hva som skal skje med verdiene våre.
Det er viktig å være klar over at dersom overføringen er en gave til mottakeren, skal det ikke gjøres avkortning ved senere arveoppgjør. Er overføringen ment som forskudd på arv, skal man ta hensyn til dette ved et senere arveoppgjør.
Disposisjoner som er gjort på dødsleiet eller er ment å skulle oppfylles etter giverens død, kalles dødsdisposisjoner. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner følger ikke av loven, men har utviklet seg gjennom rettspraksis. Det sentrale spørsmålet er om overføringen hadde ”realitet” for giveren eller gavemottakeren mens giveren levde. Hvis overføringen ikke hadde realitet for de involverte, så må disposisjonen følge reglene for arv.
Reglene om fordeling av arv reguleres av lov om arv m.m. av 3.mars 1972 nr.5. Det er vedtatt en ny arvelov med virkning fra 01.01.2021. Reglene er i hovedsak de samme, slik at det som fremkommer nedenfor fortsatt vil gjelde etter at ny lov har trådt trår i kraft, med mindre jeg sier noe annet.
Skifte eller uskifte
Et viktig spørsmål som oppstår når noen dør, er om lengstlevende ektefelle skal gjennomføre helt eller delvis skifte, eller om gjenlevende ektefelle skal sitte i uskifte. Samboere er på bestemte vilkår likestilt med ektefeller. Uskifte er en særrett for gjenlevende ektefelle til å utsette arveoppgjøret. Ved skifte vil arven etter førstavdøde bli fordelt mellom avdødes ektefelle, slektsarvinger og eventuelt testamentsarvinger. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.
Ved uskifte overtar gjenlevende ektefelle rådighet over førstavdødes rettigheter og plikter. Lengstlevendes verdier inngår også i uskifteboet. Det samme gjelder verdier som gjenlevende erverver mens man sitter i uskifte. Lengstlevende kan som hovedregel råde over alle verdiene som om de var ens egne. Det er imidlertid noen begrensinger. Gjenlevende ektefelle kan blant annet ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i vesentlig misforhold til verdiene i boet. Ifølge rettspraksis er grensen ved ca. 20 % av de samlede verdier. Her vil det skje en endring i loven. Etter endringen vil det være mulig å gi bort fast eiendom så lenge overføringen ikke krenker 20%-regelen.
Lengstlevende ektefelle har ovenfor egne barn rett til å kreve å sitte i uskifte. Derimot trenger lengstlevende samtykke fra førstavdødes særkullsbarn for å kunne sitte i uskifte. Det betyr at dersom førstavdødes særkullsbarna ikke samtykker, må lengstlevende gjennomføre skifte med den eller de særkullsbarna som ikke samtykker til uskifte. Ektefellen kan likevel kreve å sitte i uskifte ovenfor egne barn. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder ikke ovenfor testamentsarvinger.
For å skape visshet for ektefellene om de kan sitte i uskifte, eller må utbetale arv til særkullsbarna, kan det være lurt å innhente et forhåndssamtykke. Et forhåndssamtykke kan være generelt eller spesielt i forhold til gjenlevendes situasjon og råderett over boet. Et samtykke kan også være tidsbegrenset, og /eller særkullsbarna kan sette noen betingelser for å gi samtykket.
Fordeling av verdiene
Dersom det gjennomføres skifte etter førstavdødes bortgang, skal det gjøres et sammensatt skifte. Jeg kommer tilbake til hvordan arveoppgjøret skal skje dersom lengstlevende satt i uskifte, eller det tidligere er gjennomført skifte etter førstavdøde.
Arveloven har klare regler for ektefellers og samboers arverett. Loven har også bestemmelser om livsarvingenes pliktdelsarv og minstearv, samt regler for arvelaters adgangen til å testamentere over verdier i boet. Reglene i arveloven er verdiregler. Den bestemmer hva hver arving skal ha i kroner og øre. Hvilke verdier arvingene skal ha utdelt til seg, følger av skifteloven. Her vil det skje en endring i den nye arveloven.
Ved arveoppgjør etter førstavdøde er det verdiene til avdøde som skal fordeles mellom gjenlevende ektefelle, avdødes livsarvinger og eventuelle testamentsarvinger. Arvingene må først finne ut hva førstavdøde eide, og hva som tilhører lengstlevende. De må også finne ut av om det er opprettet ektepakt, og om det er skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er verdier som ektefellene hadde med inn i ekteskapet eller senere har ervervet ved arv eller gave. Øvrige verdier er i felleseie og skal fordeles med en halvpart på hver. Det er viktig å merke seg at det er nettoverdiene som skal fordeles. Det er verdien av aktiva (hus, hytte, bil, bankinnskudd, aksjeposter mv.) minus passiva (gjeld) som skal legges til grunn ved arveoppgjøret. Når arvingene har funnet ut av hva avdøde eide, så skal arven fordeles.
Det er viktig å merke seg at arvelovens regler om ektefelle-, pliktdels- og minstearv er minimumsrettigheter for partene. Ektefellene og livsarvingene kan fritt avtale en annen fordeling enn det loven legger opp til og/eller de kan gi avkall på arv.
Ektefellearv
Dersom avdøde etterlater seg barn, vil gjenlevede ektefelle ha krav på en fjerdedel av det avdøde etterlater seg. Er boet lite, vil gjenlevende ektefelle ha krav på minimum 4G (G = folketrygdens grunnbeløp = pr. d.d kr. 101 351). Ektefellens arverett går foran de øvrige arvingenes arverett. Hvis avdøde ikke hadde barn, men foreldre eller søsken i live, arver ektefellen halvparten, minimum 6G.
Hvis en ektefelle ønsker å begrense gjenlevende ektefelles arverett, må dette skje i testament og lengstlevende må være klar over forholdet. Ektefelles minstearv på 4G kan likevel ikke begrenses. Det krever ektefellenes samtykke.
Livsarvingers arverett
Dersom avdøde hadde livsarvinger, skal de arve to tredjedeler av det avdøde etterlot seg. Arven kalles pliktdelsarv. Reglen gjelder uavhening av hvor mange livsarvinger avdøde hadde, og om de er fellesbarn eller særkullsbarn. Pliktdelsarven fordeles med en lik del på hver av livsarvingene.
Arvelater kan imidlertid i testament begrense arven til livsarvingene til en minstearv på én million. Når ny arvelov trer i kraft, vil livsarvingenes minstearv kunne begrenses til 15G, som pr. i dag utgjør ca. 1, 5 millioner kroner.
Hvis en av ektefellene satt i uskiftet bo ved lengstlevendes død, skal hver av ektefellenes arvinger arve en andel av deres forelders del av verdiene. Det skal da ikke beregnes noen arv til lengstlevende ektefelle. Dersom det allerede er gjennomført skifte etter førstavdøde, skal hele arven tilfalle lengstlevendes arvinger.
Testament
Dersom arvelater ønsker en annen arveløsning enn den som følger av arveloven, kan arvelater opprette testament. Her er det viktig å oppfylle formkravene. I utgangspunktet har arvelateren fri testasjonsadgang. I praksis foreligger det imidlertid en relativt omfattende begrensning i denne friheten. Som vi har sett, har ektefeller og livsarvinger en beskyttet arverett. Når ektefellen har mottatt en fjerdedel og livsarvingene mottatt to tredjedeler, gjenstår det en tolvtedel som arvelater kan testamentert bort. Dersom det ikke er noen ektefelle eller samboer med arverett, er den testasjonsfrie delen en tredjedel av boet. Husk at arvelater har adgang til å begrense ektefellens og livsarvingenes arverett. Den testasjonsfrie delen vil da øke. Arvelater står fritt til å testamentere over testasjonsdelen til den han øsker, enten dette er ektefellen, én eller flere bestemte livsarvinger, eller en tredjeperson. Dersom det ikke er opprettet testament, tilfaller testasjonsdelen til livsarvingene med en lik del på hver. Arvelater kan tillegg i testament bestemme hvem av som skal ha utdelt bestemte eiendeler, men arvelater må sørge for å være innenfor arvelovens begrensinger.
Utdeling av boet
Hvis arvelater ikke har testamentert over verdier og eiendeler, må arvingene fordele dem seg imellom. Er det er flere arvinger som ønsker å få utdelt de samme eiendelene, må de finne en løsning ved å kjøpe ut de andre (høystbydende), trekke lodd eller eie det sammen. Hvis det er gjenlevende ektefelle eller samboer, kan de ha en særlig rett til å få utdelt visse eiendeler. Arvingene har ingen plikt til å motta arven i eiendeler. De kan alltid kreve verdiene solgt og kreve å få arven utbetalt i penger.
Skreddersydde løsninger for arv
Fordeling av arv og generasjonsskifte kan også skje ved mellomløsninger. Noen ønsker å gi bort enkelte verdier mens de lever, men fordelingen av de store verdiene utsettes til etter at man dør. Dette er opp til arvelater å bestemme.
I mange tilfeller er det tilstrekkelig å opprette et testament. Andre ganger kan det være lurt å opprette en arvepakt eller gi bort gaver mens man lever. En arvepakt er en avtale hvor partene forplikter seg til bestemte forhold. Som oftest inneholder en arvepakt en ytelse og en motytelse. Den kan ikke ensidig tilbakekalles eller endres uten at alle parter samtykker. En arvepakt kan være en god løsning i «de moderne familier». På den måten kan man sikre gjenlevende ektefelle eller samboer samtidig som barna vet hvilke verdier de skal arve.
Husk likevel på at hvert generasjonsskifte og arveoppgjør må vurderes individuelt. På denne måten kan man finne frem til en best mulig løsning for alle de involverte.
Av: Magnus Frøysaa, Partner / Advokat MNA, Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS