Odd Grann (88) lever et regelmessig liv. Det må han, for ikke å bruke halve dagen på å huske, og lete etter alt han har glemt. Regelmessig betyr dog ikke kjedelig. Den tidligere generalsekretæren i Røde Kors passer på å fylle livet sitt med ting som gjør at kroppen produserer endorfiner.
– Jeg våkner tidlig og registrerer med glede at jeg er i live. Så henter jeg avisen og lager te. Jeg leser dødsannonsene først. Står jeg ikke der, spiser jeg hjemmelaget frokostblanding, sier Odd Grann.
Grann har vært arbeidende pensjonist siden han sluttet i Røde Kors for 28 år siden. Han skriver blant annet bok, holder foredrag, har styreverv og er med i generasjonspanelet i NRK P1+.
– Det er viktig å holde hodet og kroppen i aktivitet hver dag. Kroppen har holdt ut så lenge med meg at den har fått noen karosseriskader, men jeg holder den ved like så godt jeg kan. Jeg går tur eller gjør noe annet fysisk hver dag. Så skaper jeg litt tankevirksomhet og bryner meg på en eller annen daglig utfordring, sier han.
Sitter i kjelleren i flere timer
Grann snakker om verdensproblemer, mens han spiser lunsj med kona. Da har han allerede jobbet noen timer. Etter lunsj, setter han i gang med en midt på dagen-aktivitet.
– Det kan være å handle, reparere noe eller rydde. Jeg tar minst én tur i kjelleren hver dag. Vi har bodd i dette huset i 57 år, og har en del ting liggende i kjelleren. Jeg går systematisk til verks, men ender alltid opp med å bli sittende å lese på gamle ting, sier han.
– Det blir litt pinlig
Det er spesielt én ting som irriterer den tidligere generalsekretæren: Folk som uttaler seg på vegne av de eldre.
– Det er mye synsing og mange lettvinte løsninger. Vi blir ofte tillagt synspunkter vi ikke har. Det blir litt pinlig innimellom. Det skal være litt synd på oss. Mange sier ting til og om oss som de aldri ville sagt til yngre folk. Det man ofte glemmer, er at eldre er den samme personen som de alltid har vært. Vi forandrer oss ikke etter kalenderen. Vi tenker minst like godt som de yngre, det tar bare litt lenger tid. Det betyr ikke at vi er dumme, sier han.
Ingen klarer seg helt selv
– Jeg syns mye av omsorgsarbeidet blir litt for mye preget av «stakkar, vi skal hjelpe dere». Vi har alle en plikt til å sørge for at ensomme mennesker har et sosialt nettverk, men det er ikke noe vi skal tvinge på folk, sier Grann, og legger til at hver og en også har et ansvar selv for egen trivsel, så lenge man er frisk nok.
– Mange eldre har en tendens til å trekke seg tilbake og ikke ville bry noen. «Jeg klarer meg selv.» Men det er ikke sant. Ingen klarer seg helt selv. Det nytter heller ikke å sitte alene og si «stakkar meg». Man må ta litt initiativ selv. Jeg vet det er lett å si, men det er likevel sant, for de fleste, sier han.
Tomrom etter jobben
Grann tror det kan være lurt å planlegge pensjonisttilværelsen. Mange gleder seg til de blir pensjonister, for da skal de reise masse. Men året har 365 dager. Det gjelder å ha noe å fylle alle hverdagene med også.
– Mange har en veldig stor tilhørighet til arbeidsplassen sin. Hvis arbeidsplassen var tre av veggene i livet, blir det et stort tomrom når man slutter å jobbe. Da kan det være lurt å finne nye vegger på forhånd, sier han.
Jakten på endorfinene
– Det er viktig med tilhørighet. Vi mennesker er sosiale dyr og trives best sammen med andre. Tar man bort det, eller man trer ut av et sosialt miljø som for eksempel jobben, oppstår det en mangel. Da får man mangelsykdommer, sier Grann, og erklærer at det finnes en medisin: endorfiner.
– Når man trives, produserer kroppen endorfiner. Det gjør deg mer motstandsdyktig og bygger opp immunforsvaret. Trivsel er egenprodusert, og gir deg trygghet. Man må jakte på det som produserer endorfiner. Det er ikke alltid lysten er like stor. Da er det verdt å kjempe litt. Her er det en enorm forskjell på teori og praksis og vi gamle vet hva som fungerer i praksis, sier Grann.
– Det kan være lurt å høre på oss.
Tekst: Marte Frimand