Denne uttalelsen kom i sin tid fra en velkjent og vel respektert bonde fra Ål i Hallingdal. Uttalelsen var kanskje ikke så enestående den gang, men Olav Ådnegards gjentagende budskap ved familiens feiringer av fødselsdager, konfirmasjoner og brylluper ga et klart budskap til kommende generasjoner.
Gleden ved arbeidet er ikke noe du lett arver. Det må dyrkes. Vi må kjenne på det, leve med det og takke for at vi får lov til å yte våre bidrag. Behovet for å skape, se resultater, høste anerkjennelse og godvilje, var og er vel verdt å leve for.
Jon Rogstad
Styreleder, Senior Norge
Seniorene kommer i andre rekke
I dag virker det som om arbeid er en belastning. Arbeidsdagen synes å være noe vi vil ut av så fort råd er. De fleste yrkesaktive fritas for videre arbeid i en alder på mellom 62 og 70 år. Det er dessverre en utbredt oppfatning at de eldre må få slippe ut av stress og krav. Når sant skal sies er det en god del som faktisk er utbrent etter 35-40 år i arbeid – men langt fra alle.
Det kan virke som om arbeidsgivere påvirker til å slutte i yrkesaktivt arbeid. I rekruttering foretrekkes som oftest yngre arbeidstakere. Seniorene kommer i andre rekke ved ansettelser – om de i det hele tatt blir kalt inn til intervju. Prioriteringene ved tilsetting er så vidt strenge at seniorer over 50 år kan slite med å få nytilsetting.
Seniorer i arbeid
Seniorer betraktes ofte som mindreverdig arbeidskraft og det i en tid med sterk omstilling og vekst. Helsepersonellkommisjonen så ingen reserver i fremtidens arbeidsliv. Skulle velferdssamfunnet likevel legge opp til en personellvekst i helse- og omsorgstjenestene, vil det først kunne gjennomføres ved redusert sysselsetting i andre næringer og sektorer, fastslo de. Det er bred enighet om at prognosene om flere pensjonister enn yrkesaktive inntreffer allerede i 2035 vil utfordre velferdssamfunnets evner til å yte tjenester på dagens nivå.
Det finnes mange pensjonister som i dag besitter både kompetanse, erfaring og overskudd nok og som kan bidra i et stresset arbeidsmarked. Mange av de eldre årsklasser har dessuten vendt sine interesser fra økonomisk gevinst, karriere og anseelse til en mer ideell innstilling til egne bidrag. Den mentale effekten av å skape og yte, bidrar til at oppgavene kan bli løst i et fellesskap som skaper glede og gir en sunn tilfredshet med seniorer i arbeid. Arbeidstakten kan være noe redusert, men kvalitet og tilstedeværelse blir som regel langt mer solid med årene.
Kompetent arbeidskraft
Behovet for meningsfylt innsats fra pensjonister, må norsk arbeidsliv lære å benytte seg av. Jeg viser derfor til forskningsrapporten “70 är det nya 50”, av professor i psykiatri Ingmar Skoog ved Göteborgs universitet. Her avsløres det at det kan ligge ytterligere 20 år ubenyttet kompetent arbeidskraft blant mange av oss eldre. Slik ubenyttet kapasitet vil kunne gi et verdifullt tilskudd til opprettholdelse av vårt velferdssamfunn, selv med en utfordrende demografisk utvikling.
Til de av oss eldre som ønsker å dyrke fritid, inaktivitet og leve i en uforpliktende hverdag, viser jeg til Dr. Ralph Paffenbarger, amerikansk epidemiolog, at en slik livsstil er like skadelig som å røyke en tjuepakning sigaretter hver dag. Arbeid, innsats så lenge vi kan, bør derfor gi hver og en av oss den største gleda – også i vår tid!