I år som i fjor sendes det tradisjonsrike programmet «Julenøtter» på skjermene i det ganske land. Men på grunn av koronapandemiens herjinger innrømmer komikerduoen bak nøttene at det blir litt annerledes å knekke dem i år enn foregående år.
Øystein Bache og Rune Gokstad er for mange et velkjent synonym med
den norske jule-høytiden. For helt siden 2011 har den tidløse duoen
testet unge som voksne i både enkle og vanskelige spørsmål gjennom deres
familieprogram «Julenøtter», en visuell spørrelek som har blitt vist på
norske TV-skjermer siden 1992. Men siden duoen på grunn av den globale
pandemien hverken kan reise utenlands eller bevege seg fritt innenlands,
har de sett seg nødt til å tenke nytt og annerledes i forkant av årets
sesong – noe de ikke tror vil legge en demper for den norske
julestemningen.
— Det er ikke til å legge skjul på at årets Julenøtter vil bli et litt mer spesielt og annerledes program enn hva vi er vant med. Vanligvis pleier vi for eksempel å reise til utlandet, hvor vi i diverse land spiller inn omtrent halvparten av episodene vi sender hver jul. Disse sendingene fungerer nærmest som et slags reisebrev med kuriøs info fra spennende steder i verden, noe vi ikke får til å lage i år, sier Bache.
Må tenke nytt
— Da vi i tillegg har vært nødt til å begrense reisene vår her til lands, har vi måttet tenke nytt og kanskje litt annerledes. Vi spilte blant annet inn tre episoder før de siste smittevernreglene kom, og reiste til Trøndelag og Vest-Telemark tidligere i sommer da restriksjonene ikke var så strenge. Vi har også forsøkt å finne på noe morsomt vi kan gjøre i nærheten, noe som egentlig bare har økt kreativiteten vår, legger han til.
Den karismatiske komikerduoen møtte hverandre for første gang da de begge var studenter, og har siden knyttet sterkere og sterkere bånd som tiden har gått. Faktisk så sterke at de i dag betegnes som «nær relasjon», noe som ifølge Gokstad kommer godt med ettersom myndighetenes restriksjoner strammer seg inn.
— Øystein og jeg har jobbet tett sammen med hverandre siden 1987, og kjent hverandre siden vi begge studerte. At vi faktisk defineres som i nær relasjon med hverandre gjør at vi kan sitte i same bil og gjøre opptak på normalt vis, noe jeg tror ville blitt vanskelig hadde vi ikke vært så nære hverandre. Vi har fått både redaksjonelle og bedriftshelsemessige unntak, og kan dermed levere Julenøttene som vanlig, understreker Gokstad.
Foto: Ole Kaland/NRK
Varierende oppgaver
Hovedtanken med programmet er ifølge Gokstad at oppgavene skal kunne løses med hele familien. Derfor varierer vanskelighetsgraden på spørsmålene, men også målgruppen til hvert enkelt spørsmål.
— Skal vi frem til mellomnavnet til en ung fremadstormende artist, er det nærliggende å tenke at barna i familien har den største muligheten til å bidra. Skal vi derimot frem til et historisk slag fra første verdenskrig er det klart du bør ha levd et par tiår for å kunne dra det riktige svaret ut fra minnebrikken, sier Gokstad.
Overlevd flere generasjoner
Julenøtter, som i likhet med Påskenøtter har blitt vist på norske TV-skjermer i drøye 30 år, er fremdeles like populært den dag i dag som det var da julenøtt-general Roald Øyen stod ved roret. Det tror Bache og Gokstad det er en klar grunn til:
— Tradisjon er en underlig ting. De fleste spiser enten ribbe eller pinnekjøtt på julaften, og det går ikke en eneste påskeaften uten påskeegg fulle av godteri, koronavirus eller ikke. Det samme gjelder tradisjonsrik TV, sier Bache.
— I vårt tilfelle ble Påskenøtter introdusert i den norske mediebevisstheten i en periode det ikke fantes annet enn NRK. På den måten har både de og Julenøtter, som ble vist på skjermene for første gang åtte år senere, blitt overført fra generasjon til generasjon i tradisjonen tro. Likevel skal vi ikke proklamere at vi er julens norske svar på Grevinnen og hovmesteren, men at vi høster godene av liturgien i høytiden og tradisjon ellers er et faktum, tilføyer han.
Gjør alt selv
— Julenøtter er på sett og vis produsert av, med, og kanskje «for» Øystein Bache og Rune Gokstad. Vi er ikke fotografer, ei heller lydmenn, så mye av dette er selvlært. Noen få ganger har vi kommet tilbake med dårlig lyd, noe som forunderlig nok er ganske ødeleggende på fjernsyn. Vi kom en gang tilbake fra Dublin med et opptak der trafikkstøy overdøvet nesten alt vi sa. NRKs beste lydmann, Bjørn Terje Kjørstad, ble satt på saken og vi måtte leppe-synkronisere deler av det vi hadde sagt. Han reddet nøttene både for seerne og oss, sier makkerne.
Av Andreas Aguilera Myrvold