Hjem » Grønn hverdag » Bli en mester i matvett
grønn hverdag

Bli en mester i matvett

Av og til blir mat dårlig uten at vi kan noe for det, men i prinsippet burde det ikke vært nødvendig å kaste mat hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre på å sjekke om maten fremdeles er bra.

avatar

Anne Marie Schrøder

Kommunikasjonssjef, Matvett

Matsvinn er all mat vi kaster som burde vært spist før den ble dårlig eller som ikke er helt fersk lenger. Dette kan være brød fra i går, bananer som bare er brune utenpå eller tomater som er for bløte for salaten, men gode i en pastasaus. 

Hvorfor kaster vi så mye mat?

For 40 år siden var det ingen som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår, og lagde nye retter av måltidsrestene fra i går uten å lure på om dette var trygt eller godt. Gradvis har vi blitt mer kravstore til kvalitet og utbud av råvarer, og samtidig mer avhengig av raske løsninger for å få hverdagen til å gå rundt. Vi har en tendens til å kjøpe, lage og forsyne oss med mer mat enn vi spiser, og vi tar ofte ikke vare på restene.

Stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag»

Vi kaster mye mat bare fordi den er utgått på dato. Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt. «Best før»-merkingen opplyser når produsenten mener maten er på sitt beste, og ikke at den er dårlig etter at datoen er passert. 

Hvordan kaste mindre mat?

Hvis vi spør oss selv om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid, så er sjansene større for at vi ikke må kaste den maten vi allerede har. Vi tenker nok ikke så ofte over det ressursuttaket som finner sted på veien fra maten blir laget til vi har den servert på bordet. Visste du for eksempel at det tar ni måneder å dyrke en banan? Og så skal den i tillegg transporteres halve jorda rundt før den havner på vårt kjøkken, og kanskje til og med i søppelbøtten. Bruk sansene og fornuften før du kaster hele kjøttstykker, røkt kjøtt, alle meieriprodukter, frukt og grønt og brød.

Det er ikke så vanskelig å endre rutinene som gjør at du kaster mindre mat. Finn de rutinene som passer best for deg og din familie. Her har du noen tips: 

  • Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe inn dobbelt av varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger. 
  • Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt. 
  • Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet, og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen, og frukt og grønt i en egen skuff. 
  • Innfør en restedag i uken der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.
  • Oppbevar maten riktig, og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).
  • Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på «best før»-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen. 
  • Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Tenk alternativ bruk av mat som ikke er helt fersk. Oppskrifter på restemat finner du på matvett.no. Du kan søke på ingrediens og få oppskriftsforslag ut fra det du har i skapet.
  • Har du gjester, bør du prioritere å rydde bort det som er igjen av maten, og heller la oppvasken stå.

På matvett.no finner du tips og råd til å ta godt vare på maten, blant annet en egen plakat med Matvettreglene.Hvis du følger disse rådene blir det enklere å kaste mindre mat. 


Slik belastes miljø og mennesker når vi kaster mat 

  • En tredel av all mat som produseres i verden blir kastet 
  • Det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer
  • Verdens matproduksjon står for omtrent 30 prosent av alle klimagassutslipp
  • Matsvinn alene står for åtte prosent av verdens klimagassutslipp, og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensning
  • Verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen med mindre vi blir flinkere til å ikke kaste mat.

 Matsvinn i Norge

  • Matvett er matbransjens selskap som skal bidra til at vi halverer matsvinnet innen 2030
  • Vi kaster årlig minimum 385 000 tonn mat i Norge. Dette er mat for ca. 23 milliarder kroner
  • Vi har en egen bransjeavtale om reduksjon av matsvinn i Norge, mellom hele matbransjen og myndighetene
  • Matbransjen i Norge har redusert matsvinnet med 25 prosent siden 2010

Av: Anne Marie Schrøder, Matvett

Next article