Avlsarbeid er spennende og gir store muligheter til å avle frem friske og funksjonelle dyr. Her har hundeavlen mye å lære av tradisjonell husdyravl.
Vi må vite om de genetiske sammenhengene mellom egenskapene, og kontrollere innavlen for å bevare den genetiske variasjonen. Vi må også erkjenne at hundeavlen har vært preget av alt for stor vektlegging av eksteriør og utstillingsresultater, og for lite vekt på helse, bruksegenskaper og lynne. Et bedre avlsarbeid for disse egenskapene kan bare gjøres gjennom tilslutning til fellesskapsløsninger og høy kompetanse innen avl og genetikk.
Negativt fokus
I det siste har det vært mye negativt fokus på hundeavl i ulike media. Overdreven avl på eksteriøregenskaper er godt dokumentert. En framtidsretta hundeavl bør ta inn over seg de feil som er gjort, og forsøke å forbedre helsa hos mange hunderaser. Dette kan gjøres ved å endre rasestandarder i mer funksjonell retning, samt å avle for bedre helse ved å bruke de avlsteoretiske verktøy som har gitt så stor suksess hos husdyravl.
Trenger god dokumentasjon
Så, hvilke verktøy mangler i verktøykassa for at avlsteorien også skal komme hundeavlen til gode? Stamtavlene er som oftest godt dokumentert, men det som i stor grad mangler er tallfesting av egenskaper. Dokumentasjon av flest mulig individer i en populasjon (ikke bare de som deltar på utstillinger) er helt essensielt for å kunne drive ansvarlig avl. Dokumentasjon gir oversikt over hva som er vanlig, og ikke minst er registreringer på flest mulig dyr viktig for å kunne regne avlsverdier (indekser). Noen av raseklubbene har i flere tiår drevet «eget» avlsarbeid for bruksegenskaper basert på genetiske studier av deres rase, i de fleste tilfeller utført av forskningsmiljøet på NMBU. Disse initiativene har vært drevet av ildsjeler i raseklubbene. Men ildsjeler kommer og går, det er derfor behov for mer systematiske satsinger innenfor dette området.
Må vies mer oppmerksomhet
Noen helseegenskaper har en enkel nedarving, det vil si at egenskapen bestemmes av ett eller noen få gener. Da er det enkelt å drive avl. Men for de fleste helseegenskaper, inkludert hofteleddsdysplasi (HD), er den genetiske årsaken bestemt av mange gener. Da klarer vi oss ikke med enkle tester, men må bruke informasjon om slektninger i tillegg til hunden selv. Avlsverdier gir mulighet for å kartlegge utviklingen i en rase over tid, og kan også brukes for å forutsi utviklingen fremover.
En gruppe egenskaper hos hund som burde vies mer oppmerksomhet er atferd, lynne og mentalitet. Vi ønsker sosiale hunder som fungerer sammen med andre hunder og mennesker i samfunnet. Også her er det viktig å ha gode tester hvor flest mulig hunder registreres.
Det siste verktøyet i verktøykassa er et felles avlsmål. Raselagene må evne å samle seg om en felles målsetning om hvordan rasene skal utvikle seg fremover. Med et felles mål og en genuin interesse for å forbedre egenskapene hos hund, har avlsforskningen de hjelpemidler som skal til for å få til en forbedring av egenskapene hos hundene våre.
Av Marte Wetten, Dr. Scient, daglig leder Aninova AS