Øystein Ahlstrøm er professor i husdyrernæring ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet, og har bidratt til de europeiske ernæringsretningslinjene for hund og katt. Her får vi høre Ahlstrøms tanker rundt råfôring, og hvorfor det har fått større oppslutning.
Tørrfôr har hatt stor appell med strålende bruksegenskaper som god holdbarhet og muligheten til å lagre det ved romtemperatur. De store multinasjonale selskapene har markedsført tørrfôr som et optimalt produkt, med helseargumenter som påvirker oss til å tro at riktig hundemat er så komplisert at vi må overlate det til dem. Vi glemmer at menneske og hund har ganske likt næringsbehov og at vi klarer å dekke næringsbehovet over tid med innkjøp fra butikken.
Har møtt motstand
– De siste 10-15 årene har tørrfôr fått konkurranse av rå fôrtyper. Delvis kan det skyldes at man ikke helt stoler på at de brune kulene, som tørrfôr framstår som, er det beste for hunden. Mange ønsker at fôret ser ut som kjøtt, ikke bare lese om det på fôrsekken. For en bevisst hundeeier veier ofte rene råvarer, høy fordøyelighet, og god smak, betraktelig mye tyngre enn pen innpakning og lettvint bruk. Disse bevisste forbrukerne foretrekker råfôr selv om det gjerne krever mer forberedelse, sier Ahlstrøm.
Råfôring har møtt skepsis og hard motstand, spesielt fra veterinærhold. Fraværen av varmebehandling gir større fare for overføring av sykdomsframkallende bakterier til mennesker, som for eksempel Salmonella. De siste årene har antibiotikaresistente bakterier kommet i fokus og utgjør en ny helserisiko. Norge har heldigvis god dyrehelse, lite problemer med Salmonella og lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier – noe som skyldes lavt forbruk av antibiotika. Så, i praksis skjer det lite smitte, men gode hygienerutiner er viktig ved bruk av rått fôr. Varmebehandling gir tørrfôr god hygienisk kvalitet, men det er risiko for at det kan inneholde for eksempel Salmonella, og det har vært flere tilbakekallinger i utlandet grunnet dette.
Næringsrikt fôr
Det er stor forskjell mellom tørrfôr og råfôr: Karbohydratinnholdet i tørrfôr kan være høyt, som regel rundt 50 prosent. Vanligvis er dette ikke deklarert på etiketten, så hundeeier må selv regne seg frem. Under produksjonen av tørrfôr trengs stivelse for å oppnå god teknisk kvalitet, men hunden har ikke behov for stivelse. Hunden har behov for protein og fett. Lavkarbo-trenden hos oss mennesker har satt fart i diskusjonen om det høye stivelsesinnholdet er sunt for hunden. Enkelte produsenter har valgt å redusere stivelsesinnholdet, og øke protein og fettinnholdet for å følge lavkarbo-trenden.
Råfôr inneholder mye fett, omkring halvparten av fôret hvis en ser bort fra vanninnholdet. Mange tror at det fører til kjente hjerte-karsykdommer som er vanlig hos mennesker, men hunden omsetter fett i kroppen på annen måte som gjør at den ikke er utsatt for disse sykdommene. Råfôr uten karbohydrater er spesielt velegnet for fysisk aktive hunder fordi hunder utnytter fett som energikilde til muskelarbeid. Til mindre aktive hunder kan det høye fettinnholdet være positivt for tilførsel av nødvendige omega-3- og omega-6-fettsyrer, som noe tørrfôr har for lite av, ifølge Ahlstrøm. Disse fettsyrene er blant annet nødvendig for å opprettholde god hud- og pelskvalitet.
– Prøv deg frem
– Mange aktører påpeker at hunden ikke er ulv lengre, og har endret sitt næringsbehov. Både hund og ulv er tilpasningsdyktige arter som vil ha animalsk føde, men kan også ha nytte av små mengder vegetabilsk føde. Studier har vist at hunden selv foretrekker mye fett, nok protein og relativt lite karbohydrater. Så hvis dyrene selv fikk velge vil nok de fleste velge råfôr. Allikvel vil nok tørrfôr dominere markedet i framtida, da bruksegenskapene er svært gode, sier Ahlstrøm.
Man hører ofte at det kan være skadelig for dyrene våre å bytte fôr, men lite tyder på at dette har hold i virkeligheten. Hver enkelt hunds optimale kosthold er like individuelt som hos oss mennesker. Prøv deg frem. Finn et fôr du og hunden trives med, både når det gjelder økonomi, helse og lettvinthet.