Hjem » Livet som senior » Underernæring – en naturlig sykdomsprosess?
Helse

Underernæring – en naturlig sykdomsprosess?

Gammel dame tar i mot eple
Gammel dame tar i mot eple
Foto: Getty Images

Underernæring knyttet til sykdom og aldring er et utbredt helseproblem i Norge.

Mediene er fulle av råd om slanking og magert kosthold. Oppmerksomheten rundt sykdomsrelatert underernæring er liten, selv om problemet i samfunnsmessig forstand trolig er like stort som overvektsproblematikken.

Eldre og syke er mest utsatt for underernæring. Blant eldre ses dette så ofte at mange tror det er normalt at de går ned i vekt. Det er tvert imot et faresignal, for sykdom fører til underernæring, som igjen øker risiko for sykdom. For eldre på sykehus er cirka 60 prosent underernærte, og enkeltstudier viser at dette gjelder opp mot halvparten av dem som mottar hjemmesykepleie.

Underernæring ses også hos yngre, akutt syke, og blant pasienter med kroniske sykdommer som for eksempel kreft. Årsaker kan være at forbrenningen øker ved sykdom, samtidig som matlysten går ned. Hele 60 prosent eller mer i visse kreftformer kan være i risiko for underernæring.

Betydningen av underernæring

Regjeringen har lagt frem kvalitetsreformen «Leve hele livet» som skal sikre bedre eldreomsorg. Stortingsmeldingen fokuserer på det gode måltidet – men er det nok?

Det gode måltidet er grunnleggende for å bevare god helse i alderdommen. Men hva skjer under akutt sykdom? La oss si at det er din mor som får en lungebetennelse. Sykdommen i seg selv fører til at forbrenningen øker, samtidig som hun ikke har matlyst. Kroppen vil forbrenne både fett og muskulatur, og hun går ned i vekt. Ikke mye, men uten ernæringsbehandling vil hun kanskje ikke klare å bygge seg helt opp igjen, og før du vet ordet av det får hun en ny lungebetennelse og denne gangen med en urinveisinfeksjon også. Hun går ytterligere ned i vekt, men klarer seg fortsatt fint hjemme inntil hun snubler i teppet, faller og brekker lårhalsen. Du sitter nå på sykehuset, hun er svært forvirret og det planlegges en sykehjemsplass.

Poenget er at uten medisinsk ernæringsstøtte under og etter sykdom, kommer ikke pasienten seg helt igjen etter sykdom, og risikoen for ny og verre sykdom øker. Det er som om funksjonstapet akselererer – og da er det gode måltidet ikke nok, men protein og energitilskudd nødvendig.

En kritisk faktor vil være tilgangen på klinisk ernæringsfysiologer. Foto: Getty Images

Nye retningslinjer

Helsedirektoratet reviderer nå retningslinjene for at det skal bli enklere for helseforetakene å systematisk gjennomføre risikovurdering for underernæring og opprette tiltak. Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell plan, der tiltak fastsettes på basis av en faglig vurdering, noe som i dag ofte uteblir. Første steg er tilpasset, næringstett kost med mellommåltider. Hvis ikke dette er tilstrekkelig, anbefales bruk av næringsdrikker eller sondemat, og i noen tilfeller intravenøs næring.

En kritisk faktor vil være tilgangen på klinisk ernæringsfysiologer. Helsedirektoratet har i en rapport anbefalt at det bør være 1/10 000 innbygger, mens det i dag bare finnes 1/20 0000. For å nærme oss målettrengs både flere studieplasser og flere stillinger.

Viktig med tidlig behandling

Hva slags prioritet ernæring får, vil avhenge av helsepolitisk vilje. Det er godt dokumentert at underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner og forsinker rekonvalesensen. En underernært pasient har opptil tre ganger så lang liggetid i institusjon som en velernært pasient. Blant hjemmeboende eldre fører dessuten underernæring til økt behov for hjemmetjenester, flere legebesøk og hyppigere innleggelser. For pasienter med kreft innebærer vekttap flere sykehusbesøk, at behandling må reduseres, utsettes eller avsluttes i sin helhet.

Av Anne Cathrine Torbergsen, PhD Klinisk Ernæringsfysiolog og Medisinsk Fagsjef i Nutricia Norge

Next article