Stortingsrepresentant Carl I. Hagen (78) rakk bare så vidt å smake på pensjonisttilværelsen, før han fant ut at det ikke var noe for han. Han har nemlig ikke tenkt å sette seg ned på en benk i parken for å dø.
– Jeg må ha noe å gjøre, en mening med livet. Mens andre har hobbyer de gleder seg til å drive med når de slutter i jobben sin, så er jobben min hobbyen min. Jeg syns politikk er fascinerende og spennende, og til tider morsomt. Det er jo et show som foregår. Nå kan jeg sitte på første benk og følge med, sier Hagen, som ble valgt inn på Stortinget for Oppland valgdistrikt etter stortingsvalget i 2021.
– Jeg har en annen rolle nå enn da jeg var partileder. Som partileder, var jeg over alt og jeg måtte kunne litt om alt. Nå er jeg backbencher og har roligere dager. Jeg styrer selv hvor mye jeg vil engasjere meg utover det jeg er forpliktet til å gjøre, sier han.
Sene morgener
Å stå opp tidlig om morgenen er noe den tidligere FrP-lederen er ferdig med. Han møter som regel ikke opp på jobb før halv ti, ti. Møtene på Stortinget begynner klokken ti, og da må han være på plass.
– Jeg sover litt lenger enn vanlige arbeidsfolk gjør, sier han.
Arbeidsdagen består av mye møtevirksomhet, samt lesing av aviser og dokumenter. Han har en bunke med aviser på pulten som han pløyer gjennom hver dag.
– Som senior, liker jeg å lese på papir. Jeg liker å bla og ikke sitte og se på en skjerm hele dagen, sier han.
Kona syns han er for gammel
Kona, Eli Hagen, hadde ikke veldig sansen for at ektemannen skulle begynne å jobbe igjen, selv om hun aksepterte det.
– Du må skjønne at du er for gammel, Carl, sa hun. Da kjempet jeg imot, sier Hagen.
Helst skulle han ønske det ikke var noen aldersgrense for hvor lenge man kan jobbe.
– Jeg syns man skal få jobbe så lenge man vil og så lenge man duger. Hvis arbeidsgiver syns man begynner å bli for gammel, får de ta den samtalen, selv om det kan være ubehagelig. I dag slipper man det. Man kan bare vise til at stillingsbeskyttelsen er borte ved fylte 72 år, sier han.
De fleste syns det var positivt at Hagen kom tilbake i jobb. Han ble ønsket velkommen av tidligere kolleger.
– Norske politikere er ganske unike i internasjonal sammenheng. Vi er gode kolleger selv om vi er i forskjellige partier. Helt til vi møtes i Stortingssalen. Der er vi konkurrenter. Så er vi gode kolleger igjen etterpå, sier Hagen.
Har hatt hjerneslag
Selv om FrP-politikeren holder seg i form, kjenner han godt at alderen sniker seg innpå. Tidligere i år, hadde han et lite hjerneslag.
– Som mange andre på min alder, kjenner jeg at kroppen begynner å bli eldre. Jeg er ikke lenger like sprek som jeg var før. Jeg går til jevnlige kontroller, og neste uke skal jeg sjekke hjerterytmen. Jeg tar fem piller hver dag. Det er de vanlige medisinene for høyt blodtrykk, kolesterol og blodfortynnende. De følger med på meg, og det er jeg veldig glad for, sier han.
Ekteparet Hagen går mye tur for å holde seg i form. To, tre ganger i uken når de 10 000 skritt. For å holde hodet i form, leses og skrives det.
Rasende på klagende ungdom
Når vi kommer inn på temaet pensjon, er det noe som skjer. Hagen tar sats, før han blåser ut:
– Jeg er rasende på ungdomspolitikere som mener vi eldre har melet vår egen kake og trukket opp stigen etter oss. Min generasjon har etterlatt et fond på 11 000 milliarder kroner. Da jeg vokste opp, var det vi som arbeidet som betalte alles pensjoner. Da var det ikke noe fond i det hele tatt, sier han, og jeg kan formelig høre gjennom telefonen hvordan han retter seg opp i ryggen før han fortsetter:
– Og så klager ungdommen på at vi eldre har det så bra. Vi har både betalt våre foreldres pensjoner og våre egne. Ungdommen har aldri hatt det så bra som nå. De har glimrende fremtidsmuligheter med barnehageplass til alle og aldri før har så mange tatt høyere utdanning.
– Ta deg sammen!
Hagen påpeker at hans generasjon også kjente på stress og press, men det var ingen som lagde en diagnose av det.
– Vi fikk beskjed om å ta oss sammen og komme oss opp om morran. Ungdommen har alltid hatt det vanskelig, men i dag blir man sendt til skolehelsetjenesten og psykolog. Å leve er ingen dans på roser. Alle har problemer og utfordringer, sier han
– Jeg tror ikke ungdommene er så skjøre, men de blir tytet ørene fulle med diagnoser og «stakkar deg, du har det vondt». Hvis man behandler folk som pasienter, så blir de pasienter. Ta deg sammen! Ikke syns så synd på deg selv! Dette er en del av å være i live, avslutter han på innpust.
Av Marte Frimand