Hjem » Livet som senior » Finn Schjøll: Det er alltid noe å gledes over
portrett

Finn Schjøll: Det er alltid noe å gledes over

Finn Schjoll
Finn Schjoll
– Det er jo når du blir senior at du endelig får tid til å gå rundt å stelle med blomstene dine, det er jo helt herlig!, sier Finn Schjøll. Foto: Lisa Mathilde Donoghue

Av Lisa Mathilde Donoghue

– Kan vi ikke være glade for det som har vært og det vi har? Kan man ikke glede seg over solnedgangen? Er det så jævlig vanskelig?

Fra første sekund sitter visdomsordene løst. Lyset i enden av tunellen er det ikke noe vits å snakke om, for vi står jo allerede i lyset og har det bra. Å være i live som senior, er jammen herlig.

Blomsterhandleren setter seg. Stolen han sitter i er rød, og brillene hans enda rødere. Han har grove arbeidsnever, blåskjær i håret, og en patos i stemmen som om han skal til å hoppe i taket:

– Livet som senior er jo en ting, men det å være i live når du er senior; å leve som senior – det er jo helt supert!

Det er lett nok å forstå at Finn Schjøll er en etterspurt foredragsholder og populær fjernsynsmann. I en årrekke har han bedrysset TV-seerne med små visdomsord på morgenkvisten, gitt blomstertips og generelt spredt om seg med filosofiske tanker og ord.

– Det er jo så inspirerende vet du, for endelig får man litt fri. Nå kan jeg jo kanskje ha to-tre sammenhengende fridager, og er jeg svineheldig kan jeg i løpet av den tiden begynne å kjede meg litt. For det er jo når man kjeder seg at man begynner å tenke at «nei Gud, nå må jeg tapetsere taket».

Ingen tid å miste

Det er tydelig at Finn har hatt litt tid til å kjede seg. Ja, i flere rom kan det se ut til at kjedsomheten har trengt seg på.

Fem år etter at forrige hus var ferdig oppusset, gikk de nemlig i gang med et nytt prosjekt: Sommerhuset, som ligger noen skritt fra båthavna i Åsgårdstrand er, som Finn selv, ikke akkurat minimalistisk innredet. «Det er jo tross alt viktig å ha det litt gøy». Òg det er viktig å gripe dagen og bruke den for det den er verdt.

– Vi blir jo så utrolig irriterte av sånne grip dagen-munnhell, men vi må altså bruke de. For dette med å lage langsiktige planer når man er 80 år er jo ikke særlig lekkert. Fort og gæli går også bra, tenker jeg. Er du 70 år og har lyst og anledning til å bygge deg hytte – gjør det. Ikke utsett det til du er 72, det blir ikke noe bedre da.

Livet som senior er jo en ting, men det å være i live når du er senior; å leve som senior – det er jo helt supert!

Sommerhuset er eksotisk innredet med blomstertapet, ymse pyntegjenstander, røde og grønne plysjmøbler, gamle trebord og malerier. Kjøkkenet er utsmykket med gamle låveplanker og soverommene er helt egne kunstverk. I stuens vinterhage lener Finn seg godt tilbake i stolen.

– Du er glad i livet, du?

– Jeg fikk jo som alle tidlig utdelt en bunt med strå, og de korte stråene trakk jeg tidlig. Men så trakk jeg neste strå. På det stod det «bror», og det kan trekkes i evigheter. Strået med pappa var kort, han døde da jeg var ung, men mamma levde helt til hun var 86 år, og helt til siste dag klarte hun å lære meg noe. Alt jeg kan har jeg lært av mammaen min. Hun lærte meg å elske blomstene, hun lærte meg om fargene og hun gav meg en bruksanvisning på samkvem med andre mennesker. Når man blir eldre bærer man dette med seg, altså, og man er oftere innom det enn man var før.

Stemningen er for første gang litt nede. Men det går ikke lange tiden før den er tilbake på topp og hele Norges «Blomster-Finn» igjen er tilbake i sporet og tuter videre med nye strofer:

– Jeg er jo glad for hver dag jeg får, herregud, jeg forlanger da ikke å få 30 år til på denne jorda, det må ikke et menneske tro. Jeg er bare glad for at hver dag er fin, jeg. Og får jeg en takstein i huet, eller deiser om før dere er tilbake på jobb og får skrevet denne artikkelen – skriv den og få den ut før dødsannonsen! Vi skal være glade for det som er og det som har vært.

Den nye ungdommen

Med et ansikt fylt av emosjoner og et sinn som hopper inn og ut av ulike karakterer, forteller han billedlig om seniorenes tilsynelatende nye tilværelse. «Alder er jo tross alt bare er et tall».

– Det er jo sånn at det å være gammel er det nye unge. De eldre er den nye ungdommen. Det må dere bare innse.

Smilet sitter løst og kroppen urolig. Hendene gestikulerer, fjeset danser, stemmen gjøres om og plutselig er Finn i karakter:

– «Jeg vil også reise på backpacking», «Nei Gud, har du ikke vært på Kilimanjaro?», «Har du ikke reist Australia på kryss og tvers?». Altså, det er jo litt sånn vi har blitt.

Mye selskap i blomster

Men Finn og ektemannen Knut er ikke sånn. For de som ikke bruker tiden på landekryssinger og toppturer, blir «vinterhuset» på Nøtterøy et fristed. Uteplassen er en eneste stor blomsterhage, og planter fra hele verden er representert. Her er mange timer lagt ned:

– Ja, altså, hvis du setter deg ned så sitter du der. Hvis du ikke gjør noe, så blir det ikke gjort noe. Jeg begynner å forstå at jeg elsker Olav Thon, skjønner du? Han er et veldig godt eksempel på at det ikke er noen grunn til å sette seg ned selv om man blir eldre. Og man trenger ikke å dra til Machu Picchu for å være glad, det er for eksempel utrolig mye selskap og terapi i blomster og hagestell. Og det er jo når du blir senior at du endelig får tid til å gå rundt å stelle med blomstene dine, det er jo helt herlig!

Next article