Som pilot i Forsvarskommuneprosjektet knytter Sør-Varanger de største aktørene tettere sammen enn noe sted i Norge – for å sikre rekruttering, boliger og tilhørighet i kommunen.

Der Norge møter Russland og Finland, langt fra maktmiljøene i Oslo, ligger Sør-Varanger kommune med sine 10 000 innbyggere. Det er en grensekommune der tre land, flere språk og en lang flerkulturell historie møtes – og der mørketid og midnattssol setter sitt preg på året.

– Sør-Varanger har en geopolitisk posisjon som gjør kommunen veldig spesiell. Det gjør blant annet at vi har jobber som du ikke finner andre steder med tilsvarende antall innbyggere, sier Nina Greiner Iversen, daglig leder i Sør-Varanger Utvikling.

Nina Greiner Iversen

Daglig leder i Sør-Varanger Utvikling

Unike muligheter

Kommunen har sterke offentlige institusjoner, et variert næringsliv og en rekke urbane tilbud man sjelden finner så langt nord. Arrangementer som Kirkeneskonferansen og ICE Innovasjonsfestival trekker deltakere fra hele Arktis til Kirkenes – ved siden av blant annet konserter, festivaler og teater.

– Den oppveksten ungene mine får her, er helt fantastisk. Vi har større frihet, og med flyplassen bare et kvarter unna tar det meg bare to timer å reise ned til Oslo. Her kan du ha en utfordrende jobb som krever mye av deg, men fortsatt være hjemme til middag, sier Magnus Mæland, ordfører i Sør-Varanger kommune.

Magnus Mæland

Ordfører i Sør-Varanger kommune

Iversen mener også at livet i Kirkenes har mange fordeler.

– Ofte er det en fordel å bo i et distrikt; mange vet ikke at det bare tar ti minutter til barnehagen og at en kan gjøre en karriere her. Det finnes mange spennende jobber i kommunen vår og jeg vil si at her betyr du mer enn på et større sted, sier hun.

Konkurrenter som samarbeider

Som pilot for Forsvarskommuneprosjektet har Sør-Varanger tatt samarbeidet et skritt videre. I tillegg til kommunen og Forsvaret deltar også politiet, sykehuset og det lokale gruveselskapet. Det spesielle er at arbeidsgiverne som ellers konkurrerer om de samme folkene, nå løfter i flokk for å rekruttere, bygge boliger og skape tilhørighet.

– Forsvaret skal være en integrert del av Sør-Varanger-samfunnet – ikke noe som står ved siden av det. Derfor må vi utvikle lokalsamfunnet og forsvarsevnen samtidig, og dette prosjektet gir oss virkelig vind i seilene, sier Daniel Mood, garnisonssjef for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

Daniel Mood

Garnisonssjef for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)

Et av de mest konkrete grepene handler om medflytteren.

– Når vi rekrutterer, følger det ofte med en medflytter. Vi har derfor etablert et HR-samarbeid mellom disse store aktørene, som allerede har gitt gode resultater, sier Iversen.

Tilhørighet avgjør

Aktørene samarbeider også om nye boligløsninger i Kirkenes sentrum, men jobb og bolig er ikke nok alene.

– Folk flytter som regel til et sted på grunn av jobben, men det er først når de blir en del av lokalsamfunnet at de blir værende, sier Mæland.

– Mange tror at bolig og jobb er det viktigste for at du skal bli, men det er ikke nødvendigvis det. Forskning viser at det er en rekke faktorer som må være på plass for at du skal føle tilhørighet, blant annet sosiale relasjoner, sier Iversen.

Ifølge Mood har dette også betydning for den nasjonale beredskapen. Når næringsliv, offentlige tjenester og innbyggere lykkes, styrker det også Forsvarets evne til å løse sitt oppdrag.

Å integrere nykommere slik at de raskt føler seg hjemme, er en høyt prioritert oppgave. Samtidig understreker Forsvaret at betydningen av et robust lokalsamfunn strekker seg langt utover rekruttering og trivsel.

– Forsvaret og politiet løser grenseoppdrag hver dag, men Norge trenger et sterkt Sør-Varanger for å hevde vår nasjonale suverenitet med troverdighet i tiden fremover, avslutter Mood.