Flere velger å planlegge egen gravferd

Tanken på å planlegge sin egen begravelse kan virke litt morbid, men det behøver aldeles ikke å bli så merkelig, for det er god hjelp å få.

I Alléen Begravelsesbyrå har de lang erfaring med å hjelpe folk som ønsker å ha kontroll med sin egen sorti. Daglig leder Frank Wikne er ikke i tvil om at det har sine fortrinn.

– Det er klart at enkelte etterlatte innledningsvis synes det er et merkelig valg, men de som velger å planlegge selv har svært gode muligheter for å bestemme, slik at de etterlatte slipper å gjette. Det kan være hvordan man ønsker at seremonien skal gjennomføres, valg av blomster og musikk, og hvor man ønsker å bli gravlagt eller kremert, forklarer han.

Fleksible regler

– I senere tid har vi dessuten sett en markant økning blant dem som ønsker askespredning. Det å få et personlig preg på gravferden speiler kanskje også avdødes kvaliteter, erfaringer, verdier og personlighet. Askespredning pleide å være svært strengt regulert, men i dag ser vi mer fleksibilitet, selv om det fortsatt fins begrensninger. Som regel blir det tatt hensyn både til avdødes og etterlattes ønsker.

– Hva er det mest spesielle du har vært borti?

– Vi har en klient som ønsker at asken skal samles i et timeglass, og noen som vil ha den spredt på en fotballbane, men det lar seg dessverre ikke gjøre, slik lovverket er i dag.

Den som ønsker å planlegge egen begravelse må være klar over at planleggingen ikke er juridisk bindende.

– Rent formelt er det den som har ansvaret for gravferden som tar de endelige beslutningene, men for de fleste er jo kjennskap til avdødes ønsker til stor hjelp og avlastning. Loven er imidlertid klar på at man så langt som mulig skal følge avdødes ønsker, men da handler det gjerne om trosretning eller mangel derpå, sier Wikne.

– De som velger å planlegge egen begravelse kan også utstede en skriftlig erklæring som utnevner en ansvarlig for gravferden. Den erklæringen har prioritet over det som normalt er fastsatt etter loven. Mange frykter at lovverket legger mange begrensninger på gjennomføring av gravferder, men vår opplevelse er at avdødes egne ønsker i stor grad etterkommes.

Mange muligheter

Noen ønsker å gjøre det slik på grunn av uenigheter i familien, eller frykter at egne ønsker ikke respekteres. Ifølge Frank Wikne fins det folk som planlegger egen gravferd helt uten seremoni, og som kjøres rett til kremering eller jordfestelse.

– Vi ser færre dødsannonser enn før, ofte til fordel for digitale minnesider. Som regel får likevel de som bør ha kjennskap til gravferden beskjed på andre måter. Når det kommer til det seremonielle, har vi alternativer for alle trosretninger, der det ofte eksisterer faste liturgiske rutiner. Også her ser vi at stadig flere trosretninger tar hensyn til personlige ønsker. Vi har også sett en viss fremvekst av personlige og livssynsnøytrale seremonier, der man i utgangspunktet står svært fritt, skjønt vanligvis både med musikk, minneord eller dikt og så videre, forteller han.

– Senest i går gjennomførte vi en utendørs seremoni, der alt var bygget rundt den avdøde og vedkommendes liv. Den ble gjennomført på tre nærliggende steder som betød noe for avdøde, så mulighetene for personlig preg er mange.

– Været er kanskje den største utfordringen utendørs, men i dag fins nesten ikke den ting vi ikke gjør. Vi har utstyr som kan brukes overalt. Vi legger til rette for minnestunder, tilbyr advokathjelp og sanering. Folk som har flyttet hjem fra utlandet, mens resten av familien blir der, kan bestille hjelp til tømming, utvask og salg av bolig via samarbeidspartnere. Å drive begravelsesbyrå i dag er ikke hva det var.

– Hva betyr det for de etterlatte at avdøde får gravferden hen selv ønsker?

– Mange befinner seg i dyp sorg. Likevel er det jo mange valg som må treffes, og det ganske kort tid etter bortgangen. For mange er det nok en stor lettelse å slippe å måtte ta valg på avdøde og familiens vegne. Og så er det jo godt å vite at man har respektert avdødes ønsker, avslutter Wikne.