Dette skjer med pengene dine når du dør

Visste du at arveloven allerede har lagt en plan? Passer den for deg?

I Norge er det arveloven som bestemmer hvem som arver hva etter deg.

– Arveloven gir en god standardløsning for de fleste, men den passer ikke for alle, sier Mari Eldøy, advokat i Langseth Advokatfirma, som har et av Norges fremste fagmiljøer innen familierett, arv og skifte.

Mari Eldøy

Advokat i Langseth Advokatfirma

Slik fungerer arveloven

– Et testament er verktøyet for å avvike standardløsningen og sikre at arven blir fordelt slik du ønsker, sier advokat Eldøy.

Det finnes imidlertid noen begrensninger når det gjelder livsarvinger, ektefelle og samboere med felles barn og for de som sitter i uskifte.

Disse har krav på en viss del av arven:

• Livsarvinger (barn/barnebarn): Har krav på 2/3 av formuen
• Ektefelle: Har krav på 1/4 hvis avdøde har barn, 1/2 hvis avdøde bare har foreldre eller søsken i live, og hele arven hvis det heller ikke finnes foreldre eller søsken i live.
• Samboer: Har krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) hvis de har felles barn. Uten felles barn har samboeren ingen lovfestet arverett.

Selv om arveloven begrenser hvordan du fordeler arven, har du likevel handlingsrom. Har du verken livsarvinger eller ektefelle, står du helt fritt til å gi arven til hvem du vil.

Videre kan livsarvingenes pliktdelsarv ved testament begrenses til lovens minimum, p.t. 15 G.  Ektefellens arv kan begrenses til 6 G, men etterlater arvelateren seg livsarvinger, er beløpsgrensen 4 G.  Det er viktig å merke seg at ektefellens og samboeren rett til arv bare kan begrenses ved testament hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.

Disse bør vurdere testament

– Dette gjelder særlig samboere uten felles barn, og familier med mine, dine og våre barn. Det samme for dem som verken har barn eller ektefelle eller foreldre i live, og som ikke ønsker at arven automatisk skal gå til søsken de har liten kontakt med eller foreldrenes særkullsbarn, sier Eldøy.

– Samboere som ikke har felles barn, arver ikke noe hvis det ikke er fastsatt i et testament. Det tror jeg at mange ikke er klar over.

Andre grunner til å skrive testament kan være at du vil støtte en god sak, ønsker en spesiell fordeling av arven, eller ønsker at barnas arv skal være særeie.

– Særeie er viktig for å beholde verdiene i familien ved en skilsmisse

Et testament kan også forhindre opprivende tvister i familien.

– Ved å opprette et testament får du skreddersydd en løsning innenfor lovens regler. Det finnes enkelte begrensninger, men utover disse står du fritt til å bestemme mye selv, sier Eldøy.

Slik går du fram

Det er strenge formkrav når du skal opprette et testament. Blant annet må det være to vitner som bevitner underskriften. Vitnene må være over 18 år, de skal vite at dokumentet skal være et testament og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.

Selv om det ikke er lovpålagt å bruke advokat, bør testamentet settes opp av noen som kjenner regelverket.

– Arveloven kan virke enkel, men arverett kan være komplisert.

Det kan uansett være lurt å få testamentet kvalitetssikret. Gjøres det ikke riktig, kan det vise seg å være ugyldig den dagen du er borte, og da er det for sent å rydde opp.

Advokat Eldøy anbefaler at testamentet oppbevares i tingretten.

– Da vil retten automatisk orientere arvingene om testamentet ved et dødsfall, og du er sikker på at originaltestamentet blir lagt frem – ikke en tilfeldig kopi fra en skuff eller i verste fall at testamentet ikke blir funnet.

Ønsker du senere å endre testamentet, må du opprette et nytt testament som oppfyller lovens vilkår.

Et testament er verken forbeholdt rike, syke eller eldre, og det kan forebygge konflikter i familien.

– Har du tenkt på det, så bare gjør det, avslutter Eldøy.