Hjem » Livet som senior » Hva skjer med arven etter mor eller far?
Arv og testamente

Hva skjer med arven etter mor eller far?

Hva skjer med arven
Hva skjer med arven
Arvingene vil først motta arv når lengstlevende dør. Foto: Getty Images

Hva skjer med arven etter mor eller far?

Etter arveloven har lengstlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo. Uskifte innebærer at arveoppgjøret utsettes. Lengstlevende får rett til å beholde førstavdødes eiendeler uten å måtte betale ut arvingene. Arvingene vil først motta arv når lengstlevende dør. Det er viktig å huske at alt lengstlevende blir eier av inngår i uskifteboet Har avdøde særkullsbarn, kreves det samtykke fra disse for å sitte i uskifte. Hvis avdøde har særeie, må arvingene samtykke til uskifte, eller det må være fastsatt i ektepakt.

Lengstlevende kan når som helst velge å gjennomføre helt etter delvis skifte, og vil da kunne motta ektefellearv.

Hva med samboer?

Samboere som venter, har eller har hatt felles barn med avdøde har rett til å overta felles hus, innbo, bil og hytte, i uskiftet bo. Samboeres uskifterett kan utvides ved testament eller ved arvingenes samtykke. Retten kan også begrenses ved testament.

Kan man miste retten til å sitte i uskiftet bo?

Ja, det er flere tilfeller som kan føre til bortfall av retten til å sitte i uskifte. Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte rår over hele uskifteboet. For å sikre arven til avdødes arvinger, er det begrensninger på lengstlevendes råderett. Lengstlevende kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom, eller selge eiendom til under markedspris. Dette forbudet er ubetinget.

Lengstlevende kan heller ikke gjøre noe som vesentlig reduserer boets totalverdi. Overskrides disse begrensningene, kan arvingene kreve boet skiftet eller verdiene tilbakeført boet.

Uskifteretten faller også bort dersom lengstlevende gifter seg på nytt. Arvingene kan også kreve skifte dersom lengstlevende er samboer i mer enn to år, eller dersom samboerne venter, har eller har hatt barn.

Hva med forskudd på arv?

Lengstlevende kan gi forskudd på arv og gaver. Ved forskudd på arv skal samtlige arvinger få like mye, mindre arvingene har samtykket til en annen fordeling. Ulik fordeling skal utjevnes ved endelig arveoppgjør. Gaver må ikke overstige 20 % av boets totalverdi uten arvingenes samtykke.

Endelig oppgjør – Alt deles likt

Når lengstlevende dør og uskifteboet skal skiftes, er hovedregelen at boet deles likt mellom hver arvinggruppe. Siden arveavgiften ble fjernet i 2014, trenger man ikke lenger å sende inn arvemelding til Skatteetaten. Vi anbefaler at det lages en oversikt over hva som er fordelt når arveoppgjøret er ferdig.

Neste artikkel