Noen diagnoser er «bedre butikk» enn andre og noen sykdommer har større faglig interesse og status i fagmiljøene. Høy alder skal ikke være ekskluderende for å motta spesialisthelsetjenester for psykisk sykdom, og en sjelden diagnose som Huntington utløser også behov for spesialisert tilrettelegging, både hva gjelder omsorgstjenester og spesialisert utredning- og behandling.

I denne sammenheng finnes det private ideelle organisasjoner som bidrar aktivt både regionalt og nasjonalt med spisskompetanse på psykiske lidelser og nevropsykiatriske sykdommer hos eldre. Individuelle mennesker krever individuelle løsninger rettet mot både pasient og dennes pårørende. Det er ingen som sitter på en universell fasit.

- Vi har som spesialisthelsetjeneste våre pasienter «på lån» en kort tid, og våre bidrag har bare verdi for pasienten dersom vi sikrer at disse videreføres etter utskrivelse. Ut fra denne erkjennelsen prioriterer vi samarbeidet med kommunene høyt. Vi er som privat ideell virksomhet stolte av å representere et viktig supplement til et offentlige helse tjenestetilbudet, sier Direktør Frode Wikne ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykhus.

Når hjerneceller dør

Demens og psykiske problemer som utløses av demens, utgjør en stor del av alderspsykiatrien. Det er ofte pårørende som først legger merke til at en av deres nærmeste sliter med demens.

– De merker ofte at hukommelsen reduseres og oppmerksomheten og evnen til å fokusere blir dårligere. Å lære nye ting blir vanskeligere, og også evnen til å forstå omgivelser og samspillet med omgivelsene svekkes, forteller Elena Selvåg, som er avdelingsoverlege og psykiater.

Ting pasientene har mestret tidligere, går plutselig ikke lenger. Grunnen til dette er at det er prosesser i kroppen som fører til at hjernecellene blir skadet og dør.

Sammensatt sykdomsbilde

– I dag har vi ingen metoder for å reparere hjernecellene igjen. Det går heller ikke an å bremse prosessen. Vi snakker ikke om å stoppe og bremse, men å lindre symptomer og tilrettelegge omgivelsene for personens behov, og på den måten bedre livskvaliteten, sier avdelingsoverlegen.

Hvis man mistenker demens skal man aller først kontakte fastlegen.

– Ukomplisert demens utredes og behandles i kommunehelsetjenesten, fastleger har veldig god kompetanse på det, sier Selvåg.

– Pasienter som henvises til spesialsykehus har ofte kompliserte demenslidelser som er vanskelige å utrede og behandle, sier avdelingsoverlegen. At det er komplisert vil si at diagnosen for eksempel følger med seg symptomer som angst, depresjon, hallusinasjoner, tvangssymptomer og utagerende adferd. – Et sammensatt sykdomsbilde krever spesialister.

Forebygg hjerte- og karsykdommer og diabetes

En av de største risikofaktorene når det kommer til demens, er hjerte- og karsykdommer og diabetes. Å forebygge og behandle disse tilstandene kan derfor hjelpe til å forebygge demens.

– Det er viktig å redusere risikoen for slike sykdommer ved å ha et balansert kosthold og holde seg i fysisk aktivitet, sier Selvåg. Hun mener man også bør holde seg i form gjennom hjernetrim, og ved å redusere røyking og alkoholinntak.

– Man står i fare for å få demens hvis tilstrekkelig mange hjerneceller er ødelagt. Etter et slag kan man våkne med kognitiv svikt og demens. Men ikke alle hjerneslag resulterer i demensutvikling, det har noe å si hvor i hjernen slaget skjer, forteller Selvåg.