– Det var sønnene mine som så de første tegnene på at jeg hørte dårlig. Selv merket jeg lite til det, for forandringene skjer jo så sakte at man blir vant til det, sier Rita Bech.

Det er nå tre-fire år siden hun ble gjort oppmerksom på at hun svarte feil og ikke fikk med seg alt. Selv så hun jo at de hun snakket med i blant kunne se litt forvirret ut av svarene hun ga, og i dag vet hun hvorfor.


Rita Bech hører bedre etter at hun fikk høreapparat, men det tar litt tid å venne seg til bakgrunnsstøyet som høreapparatet fanger opp. Foto: Privat


Vrient med høytalere

Med høreapparat ble det en ny hverdag å venne seg til. Bech hører nå godt i vanlige samtaler, men det er fortsatt situasjoner som kan være vanskelige.

– Det å gå på kafé eller restaurant kan by på problemer. Det er så mye bakgrunnsstøy som høreapparatet fanger opp, og da kan det være vanskelig å føre en samtale. Det er heller ikke alltid jeg får med meg informasjon gitt på høyttalere, slik som på flyplasser, sier hun.

Det samme gjelder når hun ser på TV, og særlig opplever hun at det kan være problemer å få med seg det som sies på dialekter og andre språk.

Ikke så lett

Også det å følge samtalen i strikkeklubben hun er med i kan by på problemer, for der det jo gjerne mange som har noe å si samtidig. Med flere hørselshemmede i samme rom, har de imidlertid lært seg å ta hensyn og at de må snakke en om gangen.

– Det tar litt tid å lære hvordan man skal bruke høreapparatet, og jeg skulle ønske det fantes et fellesskap der man kunne dele litt erfaringer. Dette er ikke nødvendigvis så lett å forstår før man begynner å høre dårlig selv, sier Bech.

Gratis undersøkelse

Rita Bech er ikke alene om å bruke litt tid på å finne ut av situasjonen, og heller ikke om å ikke legge merke til hørseltapet med en gang.

– Det tar tid å erkjenne at hørselen er blitt dårlig, og det er dessverre fortsatt litt flaut. Hvis du brekker et bein eller begynner å se dårlig, er det opplagt hva som er galt, men med hørsel er det ikke like lett, sier Anders Hegre, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

I snitt tar det ifølge HLF ti år fra man mistenker et hørseltap til man får høreapparat.

– Om du mistenker at hørselen er nedsatt, kan fastlegen henvise til en hørselsundersøkelse hos en spesialist. Både undersøkelsen og et eventuelt høreapparat er gratis, sier han.

Ta del i samtaler

Høreapparatene blir stadig bedre og mindre synlige, men siden de forsterker alle lyder – også bakgrunnslyder – krever det noe tilvenning.

– Det er ofte uvant første gang du opplever lydene i høreapparat. Det trengs trening før høreapparatet blir et godt hjelpemiddel, og det er enklere å venne seg til det dersom du er 60 enn hvis du er 75. Det er likevel verd innsatsen, for med et høreapparat får du igjen ta del i de viktige samtalene med familie og venner, sier han.

Nærmere en million nordmenn sliter med hørselen, og antallet øker både fordi befolkningen blir eldre og fordi skader etter høy musikk rammer flere.

Risiko for demens

HLF har nå tatt til orde for et tilbud om gratis hørseltesting av alle over 60 år.

– For dem over 65 er nedsatt hørsel mer regelen enn unntaket, og det gir en veldig helsegevinst for den enkelte å korrigere tidlig. I tillegg er det samfunnsøkonomisk viktig, seir Hegre.

Nyere forskning viser at dårlig hørsel kan trigge demens, og en gjennomgang Lancet-kommisjonen gjorde i 2017 viste at dårlig hørsel er blant de viktigste risikofaktorene du kan påvirke selv.

– Gjennomgangen viste at forekomsten av demens ville reduseres med hele ni prosent om dårlig hørsel ble helt forebygget. Dårlig hørsel er det mulig å gjøre noe med, for du kan få deg høreapparat, sier han.

Hvorfor dårlig hørsel øker demensrisikoen vet man ikke sikkert, men en hypotese er at svekkede impulser og mindre stimuli til hjernen trigger utviklingen.

Tre tegn på dårlig hørsel:

- Du ber folk gjenta det de sier.

- Du merker at folk ler uten at du vet hva de ler av.

- Du trekker deg tilbake fra sosiale sammenhenger.