Den klare hovedregelen er at så lenge man lever, kan man fritt disponere over alt man eier. Man kan kjøpe, selge, belåne, forbruke, eller gi bort det man vil, og til hvem man vil. Her er det få eller ingen begrensinger. Arvelovens regler om hvem som er arvinger, hvordan arven skal fordeles og adgangen til å sitte i uskifte, gjelder først ved et dødsfall. Arveloven gir også regler for opprettelse av testament og arvepakt. Uansett om man ønsker å fordele verdiene mens man lever eller i testament, står man langt friere enn det mange tror. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til arveoppgjør og generasjonsskifte.

Planlegging av arv er et følsomt tema. I noen familier vil ikke foreldrene ta dette opp i frykt for å gi inntrykk av å favorisere et barn. I andre tilfeller vil ikke barna ta dette opp i frykt for å bli misforstått av foreldre. Ved å planlegge sammen kan man unngå konflikter, og hjelpe barn, barnebarn eller andre, mens man fortsatt lever.

Venter man med fordelingen til arvelater er død overlates «problemet» til arvingene og det kan lett oppstå konflikter. Det er imidlertid mange arveoppgjør som gjennomføres uten store konflikter.

Arv til mine, dine og våre barn

Det er ekstra viktig å ha et bevisst forhold til fordeling av verdiene i de tilfellene hvor man inngår nye ekteskap, samboerskap og det er «dine barn og mine barn». Antall konflikter og konfliktnivået øker i takt med at det er vanligere med ulike familie sammensetninger. Hvis foreldrene har et bevisst forhold til hvilke verdier hver av dem eier, og i tillegg har opprettet samboeravtale eller ektepakt, vil man kunne unngå mange kostbare tvister.

Uskiftet bo, skifte av dødsbo og disponering av arv

Man bør ha et bevisst forhold til om gjenlevende ektefelle eller samboer skal sitte i uskifte eller gjennomføre skifte. Uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret med førsteavdødes arvinger utsettes, og at gjenlevende overtar førsteavdødes formue, rettigheter og forpliktelser.

Dersom gjenlevende ektefelle eller samboer sitter i uskiftet bo råder vedkommende som hovedregel over alt som inngår i boet. Men det er enkelte begrensninger.

Dersom det gjennomføres skifte vil det si at man forestår arveoppgjøret. Da må man først finne ut hvilke verdier hver ektefelle eller samboer eier, og hvem som skal arve hva. Er det gjennomføres skifte står gjenlevende friere til å disponere over verdiene. Hva som er beste løsning, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Testament og arvepakt som alternativ

Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør må vurderes individuelt, og man må finne den løsningen som er «riktig» for seg. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med å opprette testament. Her er det viktig å oppfylle formkravene for at testamentet skal være gyldig. Det er også viktig at ordlyden i testamentet ikke åpner for tolkningsalternativer. I andre tilfeller kan det være lurt å opprette en arvepakt. En arvepakt er en avtale hvor partene forplikter seg til bestemte forhold. Den kan ikke ensidig tilbakekalles eller endres. Det kreves da samtykke fra alle parter.

Finn løsningen som passer for deg

Fordeling av arv og generasjonsskifte kan også skje ved mellomløsninger. Enkelte ønsker å gi bort noen verdier mens man lever, men vente med å overføre de største verdiene til man dør. Det er opp til arvelater å bestemme. Hovedregelen er at så lenge man lever kan man i utgangspunktet fritt disponere over alt man eier. Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør krever ulike løsninger, og må vurderes individuelt. Det viktigste er at man finner den løsningen som passer for seg.