Mange av oss tenker nostalgisk tilbake på tiden da familien samlet seg rundt stuebordet for å se NRKs Påskenøtter. Barna gomlet godteri fra Stjerneposen, mens fattern og muttern unte seg Maarud Potetgull og Riegel-sjokolade. Nettopp den opplevelsen er det mange av oss ønsker skal leve videre når vi setter oss foran TV-skjermen påskeuken - også i år.

«Noe for alle, alltid» har lenge vært NRKs ledestjerne. Påskenøtter er vel akkurat det. Oppgavene retter seg til hele familien. Uavhengig av kunnskapsnivå klarer flertallet å svare på noe. 

– Generelt kan vi si at det er en forutsetning at man er i live. Man bør kunne se eller høre og lage en lyd eller gi et tegn som kan tolkes som et svar. Her refererer vi forresten kun til hva «man» bør kunne, så det er nok lurt å presisere at det samme gjelder for både hen og hun, spøker programlederne Rune Gokstad og Øystein Bache.

Tradisjonen tro

I Påskenøtter er de tradisjonsbærere snarere enn spilloppmakere og må være forsiktige med å endre på for mye. Men litt lun humor har de tilført programmet med positiv respons fra publikum. De overtok roret i 2011, etter 27 års tro tjeneste fra Roald Øyen.

– Under den første serien i 1984 var det få som hadde fjernsyn på hytta. På fjellet måtte man klare seg med Hakkespettboken eller høytlesing fra Det Beste, hvis ikke noen satte sammen en spørrelek fra ukebladene på utedoen, sier Gokstad og fortsetter:

– Men de bladene hadde familien lest mange ganger før. Så når hyttefolket kom tilbake til byen og fikk høre om det nye programmet på Kongelig Norsk Rikskringkasting ble de så misunnelige at de nok tenkte seg om både en og to ganger før de dro til fjells året etter.

– Sånn sett kan faktisk Påskenøtter ha hatt en gunstig innvirkning på ut- og innfartstrafikken til de store byene ved påsketider. Det skulle vi nok ha nevnt for byrået i Oslo før de satte i gang med rushtidsavgift. Fillern også, supplerer Bache.  

Reiser verden rundt

Av nøtteopptak verden over er det noen reiser som har satt større spor i dem enn andre.

– Julenissens landsby i Rovaniemi i Finland fikk oss til å tvile på om nissen virkelig bor på Nordpolen. Vi ville heller aldri klart å bygge det store romerske amfiteateret i Pula i Kroatia selv om vi fikk hjelp av de flinkeste vi kjenner. Og så var det befriende å oppdage at Palma de Mallorca er mye mer enn solsenger og paraplydrinker, sier Gokstad.

Likevel trives de aller best i Norge.

– Det finnes en entusiastisk gjeng med stå-på-folk der ute som brenner for egen by og grend. Uten dem hadde mye av dette landet for lengst vært gitt bort gratis på FINN.no, sier Bache.


HVILKE OPPGAVE LURER SEG HER: Øystein og Rune foran Roald Amundsens barne- og ungdomshjem «Uranienborg» på Svartskog. Foto: NRK


Ingen store fiaskoer

Det har aldri hendt at ingen av seerne har kommet frem til riktig kontrollord, men mye annet har gått galt flere ganger.

– Sånn er det å lage fjernsyn. Men en artig side ved å reise ut på opptak slik vi gjør er jo at vi kan klippe bort det som setter oss i et dårlig lys, ler Gokstad.

Dårlig lyd får de derimot ikke gjort så mye med.

– Vi kom en gang tilbake fra Dublin med et opptak der trafikkstøy overdøvet nesten alt vi sa. NRKs beste lydmann ble satt på saken og måtte leppesynke deler av det vi hadde sagt. Ingen er perfekte og så menn ikke vi heller. Men vi har blitt flinkere med årene, sier makkerne.  

– Hva kan vi forvente oss av årets program?

­– Seks oppgaver som hver for seg gir ord som passer inn i diagrammet. Når man setter sammen første bokstav i hvert av ordene kan man forvente at det oppstår et løsningsord som gir mening. Gir det ikke mening og finnes det heller ikke i bokmålsordboka er det høyst sannsynlig feil svar, forklarer de. 

Fakta om NRK Påskenøtter

  • En av NRKs rimeligste produksjoner.
  • Blant påskens mest sette programmer.
  • Stabile seertall de siste årene på 750.-850.000 mennesker.
  • Premiepotten på tre DAB-radioer per svarsending ble i fjor fordelt på rundt 246.622 SMS-svar.