- Å ha hytte er ikke spesielt norsk, men sett i forhold til befolkningen er utbredelsen i Norge formidabel. I dag er det rundt 450 000 hytter her til lands. Omtrent halvparten av oss har tilgang til en fritidsbolig, sier Leif Magne Flemmen. Han er informasjonsansvarlig for Hyttemessen AS. Selskapet står blant annet bak de store, årlige hyttemessene på Hellerudsletta.

Trangen til å eie sin egen hytte skyldes nok nordmenns sterke tilknytning til natur og friluftsliv.

- Hyttene ligger jo som regel sånn plassert at de innbyr til naturopplevelser og aktiviteter. Det hyttebaserte friluftslivet er nok på mange måter noe særegent norsk, mener han.

En boom på 1960-tallet

Hyttelivet har lange tradisjoner, men den store oppblomstringen kom på 1960-tallet. Da var det nærmest byggeboom både i fjellheimen og langs sjøen.

- Den viktigste enkeltårsaken var nok at bilen nå ble allemannseie. Med ett ble det enklere for Kari og Ola å dra til fjells, eller til hytta ved sjøen. Nå kunne vi bygge hytte nærmest hvor som helst, innen rimelighetens grenser, for nå hadde det blitt enkelt å komme seg til ferieparadiset, forklarer Flemmen.

Hyttebyggingen tok på ingen måte slutt etter 60-tallsboomen. Med oljen økte velferd og kjøpekraft. Med unntak av noen nedgangsperioder knyttet til usikre tider på børsen, har veksten vedvart.

- De siste årene har vi også hatt et veldig lavt rentenivå og gunstige lånebetingelser som utvilsomt har gitt en boost i hyttemarkedet.

 

Leif Magne Flemmen

ENKEL TILGANG: - Alt vi skal ha av vann, varme, tv, internett og vei helt frem, gjør at hyttene nå i mye større grad enn før ligger konsentrert i hyttefelt, forteller Leif Magne Flemmen. Foto: Privat


 

Nye behov

I Norge er hyttelivet en helårsaktivitet, særlig når det kommer til hyttene som ligger på fjellet. Alle årstider har sin egen sjarm. Noen liker å gå i fjellet om sommeren, plukke bær på høsten, være på hytta i juleferien eller å gå på ski i vinterferien og i påsken.

- Derfor er det også naturlig at vi bruker hyttene våre mer enn for eksempel våre danske naboer som stort sett har sommerhytter ved sjøen. Et åpenbart trekk for tiden er at vi skal ha det minst like komfortabelt på hytta som vi har det i leiligheten i byen. Ja, kanskje bedre, for du har jo ikke plass til en badstu hvis du bor i leilighet på Frogner. Men på hytta er det både plass og gjerne et must. En annen trend er at flere av oss ikke trenger å være på kontoret i byen for at jobben skal bli gjort. Med pc og nettilgang gjennom fibernettet i hyttefeltet kan mange gjøre jobben like greit på hytta som et annet sted. Stadig flere hytteeiere legger derfor opp til ovale helger, der mange reiser til hytta for eksempel torsdag ettermiddag, har hjemmekontor på hytta på fredag og returnerer til byen på søndag, sier han.

Nye uttrykk

Selv om det er en form for konservatisme som preger mye av hyttebyggingen, har publikums stilsmak nok forskjøvet seg en del de siste årene. Hyttebyggerne er blitt utfordret til å lage mer moderne bygninger. Det er ikke lenger bare smårutede vinduer og torvtak som gjelder. Folk går gjerne for funkis, og kommunene protesterer ikke. Og «alle» vil ha store panoramavinduer enten de bygger i fjellheimen eller ved sjøen.

- Alt vi skal ha av vann, varme, tv, internett og vei helt frem, gjør at hyttene nå i mye større grad enn før ligger konsentrert i hyttefelt. Drømmen om den enkle vedfyrte hytta uten naboer, uten strøm, uten vann og med enkle sanitære forhold, lever nok litt i mange av oss fortsatt. Men når familien etter mange overveielser skal ta valget, blir det som regel vanskelig å avstå fra den komforten vi er vant til hjemmefra, sier Flemmen.