– Atopisk eksem er en veldig vanlig lidelse, og kan nærmest kalles en folkesykdom, sier hudlege Teresa Løvold Berents, ved Oslo universitetssykehus.

Sykdommen som gir kløende eksem, med tørr og rød hud, starter for mange allerede i spedbarnsalderen. Da er det hodebunnen, ansiktet og armenes strekksider som blir angrepet. Etter toårsalderen opptrer eksemen som regel i bøyfurene på armer og ben. Mange barn «vokser av seg sykdommen», og blant ungdom er det cirka ti prosent som har atopisk eksem. Men sykdommen kan også debutere, eller komme tilbake i voksen alder.

Svikt i hudens barrierefunksjon

Hyppigheten av atopisk eksem er langt høyere i Norden, enn i andre deler av verden. Både arv og miljø er faktorer som spiller inn.

– Sykdommen skyldes svikt i hudens barrierefunksjon, ubalanse i immunsysmtemet og økt mottakelighet for bakterieinfeksjoner, forklarer Berents og legger til at faktorer man tidligere har studert for å finne årsak til sykdommen er kosthold, dyrehold og hygiene.

I sin doktoravhandling, "Atopic dermatitis and skin barrier function in infancy and early childhood", har Berents, i samarbeid med flere andre, undersøkt ulike faktorer som tidligere ikke har vært belyst hos spedbarn. Totalt 644 barn deltok i studien. De ble først undersøkt i spedbarnsalder, deretter som toåringer.

Gule stafylokokker

Alle mennesker har gule stafylokokker i normale mengder i nesen. En annen faktor som ble undersøkt var i hvilken grad dette disponerer for eksem. Av de som har atopisk eksem viser det seg at 90 prosent har gule stafylokokker på huden, men studien viste likevel at gule stafylokokker i nese og svelg ikke var forbundet med redusert hudbarrierefunksjon, og dermed økt risiko for å utvikle atoptisk eksem.

Store babyer

Den andre faktoren som Berents har sett nærmere på er hvor vidt overvekt hos barn kan disponere for atopisk eksem.

– Vi ønsket å finne ut om det å være stor i spedbarns- og småbarnsalder har en sammenheng med utvikling av atopisk eksem, sier hun.

Norske spedbarn er nemlig adskillig større enn barn i samme aldersgruppe ellers i Europa. Hva som er årsaken til dette, vet man ikke, sier Berents, men legger til at studien viste at det kan være en sammenheng mellom det å være stor i spedbarns- og småbarnsalder og utvikling av atopisk eksem.

Vitamin D

Den mørke årstiden her i landet, som gjør at vi i deler av året ikke blir eksponert for sol, er en av faktorene som kan påvirke helse og sykdomsutvikling. De fleste pasienter med atopisk eksem opplever forverring av sitt eksem i høst- og vintermånedene.

– I Norge produserer vi lite vitamin D i huden mellom oktober og mars. Jeg har derfor sett på sammenhengen mellom et lavt nivå av vitamin D i huden og utvikling av atopisk eksem, forklarer Berents.

I avhandlingen har hun målt nivået av vitamin D, både hos spedbarn og deretter toåringer, for å se om de med lavest nivå hadde atopisk eksem. Resultatene viste at dette likevel ikke kunne settes i sammenheng med hudsykdommen.

Økt vanntap gjennom huden før atopisk eksem

En annen mulig årsak som Berents ønsket å studere nærmere, var vanntap i huden før utvikling av atopisk eksem.

– Vi fant ut at barn som har et stort vanntap gjennom huden har en økt disposisjon for å få hudsykdommen ved to års alder. Det kan tyde på at hudbarrieredysfunksjonen debuterer før eksemet, sier Berents.

Hun forteller at et viktig funn fra studier i Amerika og Asia viser at barn som blir smurt med fuktighetskrem har mindre sannsynlighet for å utvikle atopisk dermatitt. Dette belyser viktigheten av en redusert hudbarriere og utviklingen av atopisk eksem.

– Resultatene fra de fire studiene gjenspeiler de komplekse årsaksmekanismene bak atopisk eksem og underbygger behovet for å prøve ut enkle tiltak for å styrke hudbarrieren hos spedbarn med tanke på å forebygge atopisk sykdom, sier hun.